Verdien av resultatet

Publisert torsdag 7. november 2019, av Atle Øi, i Diverse

Handlingen er helt grei, men du merker at filmen ikke engasjerer. Du kommer ikke under huden på hovedrolle-karakterene og klarer ikke å oppnå en dypere innlevelse i deres liv og skjebne. Neste dag husker du hverken hva filmen het eller hva den handlet om, og du bryr deg heller ikke …

Han kommer inn på kontoret mitt for første gang, og ser unektelig litt brydd ut.

– Jeg er egentlig ikke en type som oppsøker en coach, innleder han med, – men en venn av meg anbefalte meg å snakke med deg.

Jeg forstår at det er behov for litt oppvarming og forteller han at jeg ikke tar betalt for den første «bli kjent halvtimen». Sakte, men sikkert åpner han seg og som så mange andre våger han etter hvert å sette ord både på problemopplevelsen og følelser knyttet til det.

– Jeg opplever at hverken min sjef eller mine kolleger ser meg. Det jeg gjør blir tatt som en selvfølge, og i lunchen og sosiale sammenhenger er det alltid noen andre som får all oppmerksomhet. Jeg er som en svart katt i natten og aner ikke hvordan jeg skal endre dette.

I den påfølgende halvtimen stiller jeg han en rekke spørsmål om kollegene og sjefen hans. Hvor bor de, har de en partner, hvor mange barn har de, hva driver de med i fritiden osv. Han undres hvorfor jeg stiller alle disse irrelevante spørsmålene og jeg beroliger ham med at det har en mening. Det slår meg hvor lite han vet om folk han har jobbet med i flere år.

– Tåler du at jeg provoserer deg, spør jeg, og han bekrefter at det er OK. – Du       vet svært lite om dine kolleger – hvorfor det? Fortsetter jeg.

– De har ikke fortalt meg det.

– Svarer de ikke på spørsmål? fortsetter jeg

– Jeg spør dem jo ikke om slikt, sier han og ser ned.

– Hvorfor ikke?

– De spør jo ikke meg heller, hvorfor skal jeg da involvere meg?

Jeg forteller han om filmen jeg så i går, om min manglende innlevelse i personene som filmskaperen ikke klarer å formidle inn i hjertet på meg, at jeg ikke kan gjenfortelle handlingen, og at jeg egentlig ikke bryr meg. Nok en gang ser han undrende på meg og spør om jeg med dette prøver å si han noe.

– Hvis jeg gjør det sier jeg, hva kan det være tror du?

– Jeg tror jeg skjønner hvor du vil med alt dette. Jeg må være mer interessert i andre om de skal være interessert i meg. Er det det du mener? sier han plutselig.

– Bingo, du har forstått det. Ingen bryr seg om noen de ikke kjenner Men når du viser at du bryr deg om de du har rundt deg, vil de begynne å bry seg om deg … Ren magi! Jeg ser at han reagerer, og at ansiktstrekkene forandrer seg.

– Hmm, det blir ikke lett. De vil sikkert føle at jeg er ubehagelig nysgjerrig om jeg plutselig spør om slikt, sier han forsiktig.

– Da synes jeg absolutt at du skal la være, da er det nok bedre å konservere problemet og akseptere dagens situasjon, sier jeg med en lett stemme.

– Dette må jeg tenke på.

– Det er nok det du må. Du må tenke, og selv velge en strategi. Ring meg om en måned og fortell meg hva du bestemte deg for.

Han ringte allerede etter fjorten dager og kunne fortelle at han hadde landet på å tørre å stille spørsmål.

– Det virket faktisk, fortalte han – jeg fikk svar, og nå opplever jeg å være en del av samtalene i lunsjen.

– Coaching gjør gjerne det, sa jeg – bra at det fungerte.

– Den fakturaen jeg får etter dette, skal jeg betale med glede, sa han med en helt ny entusiasme i stemmen. – Nå skal jeg fortsette å være nysgjerrig og trene på å stille spørsmål.

Dette er en vellykket historie fra en coaching situasjon – en vellykket coaching. Det  kunne fort endt annerledes.
Hva om han ikke fanget opp poenget? Hva om han ikke våget å stille spørsmålene? Hva om responsen hos kolleger og sjef ikke hadde vært positiv?

Da ville han sikkert oppsummert meg som en dårlig og overbetalt coach. Jeg ville neppe likt det. Ikke bare ville jeg mistet en kunde for godt, men også hatt en negativ ambassadør som kanskje advarte andre mot å bruke meg.

Coaching dreier seg om endring, og endring må forankres i den som skal endre seg. Sannsynligvis har eieren av problemet tenkt mye på sin situasjon og kanskje også forsøkt mye uten å lykkes. I slike situasjoner må du treffe en nerve for å trenge igjennom.

Du må stille et spørsmål som virkelig skaper refleksjon. Du må ta eierskap til prosessen og ikke til løsningen. Dette er vanskelig og derfor koster god coaching også penger. Kunden betaler ikke for tiden, men for resultatet …

Atle Øi

 

Kommentarer