Venteledelse

Publisert lørdag 12. mai 2018, av CoachMagasinet, i Blogg, Blogginnlegg, Ledelse, Verktøykasse

Er du en leder som venter med å ta de vanskelige samtalene, som gruer deg veldig, eller søker du grunner til å la være? I Cathrine Lie Strands blogg får du både tips og råd og noen gode refleksjoner til hvordan du kan ta tak og stå støtt som leder.

Går det over av seg selv?

Når det ubehagelige står på som verst, når den største stormen holder på, så gjelder det å stå løpet ut. Det er disse øyeblikk/perioder som gir trening i godt lederskap. De lederne som har stått i slike utfordringer, klarer seg uten unntak mye bedre, ved neste runde. Men de trenger hjelp underveis.

Det å stå ved siden av disse lederne, heie dem frem, lytte, trene på oppgaven som skal gjøres, sende små meldinger underveis, bry seg og bistå når tvilen er på vei til å ta overtaket, det er viktig. Ledelsen må ta den investeringen med å ha støttepersoner som bidrar på veien til langsiktig godt utøvende lederskap. Det er ofte HR eller drift som får denne oppgaven, og den skal det ikke tas lett på.

Svikter støtteapparatet eller ledelsen, hva skjer da?

En stor kostnadsvinner heter venteledelse, og den får altfor lite oppmerksomhet, syntes jeg. Ofte er det lettere å la være, men utfordringen/problemet går sjelden over av seg selv. Foruten sykefravær, høy turnover, ikke oppnådde resultater, svinn, så er det vanskelig å måle venteledelse. Likevel, får det som regel andre forklaringer, når resultatene svikter …

Venteledelse

Det går sikkert over, det kan bli bedre, jeg ser det an, det er dårlig timing, han kan bli syk, sur, skape kvalme blant de andre, det er best å vente litt. Jeg kan jo se hvordan det går om en liten stund …

Noen ganger dukker noen opp som synes de kommer med en genial idé? Vi kan jo flytte problemet til et annet sted i organisasjonen, ny sjanse, også ser vi hvordan det går der? Ja, litt miljøskifte prøver vi!

Det er veldig sjelden det blir noe bedre, og hvorfor det? Fordi en del av venteledelse er også å la være, la være å snakke sammen, la være å gi tilbakemeldinger, pakke alt inn i bomull.

Er det så mye mer behagelig, det? JA, det er det som er så synd, det er mange ledere som syntes denne unvikelsen er enklere enn sannheten.

Hvem valgte å bli leder bare i solskinnsdager?

Hva med å fortelle det som det er, si det som er sant, gi en skikkelig tilbakemelding, det gjør vondt der og da, det blir ubehagelig mens det står på.

Hvem gleder seg til å gi noen sparken? Fortelle noen at de ikke duger, ikke holder mål, ikke er ønsket? Det er ingen som skal syntes det er gøy eller artig.

Hva hvis … forberedelsene

Ofte når jeg går igjennom slike tøffe løp med ledere, så gruer de seg, og vi må gå igjennom hele …tenk om, hva hvis? Selvsagt er det en del av prosessen, og denne kan ikke hoppes over, det er en del av forberedelsene.

Disse forberedelsene er like viktig som et skikkelig kampanjerigg til høysesong. Det å se seg selv i de ulike hva hvis… situasjonene er viktig for prosessen til de lederne som vil lede, også når det stormer som verst. Det må trenes på å stå i det, og da er det kun  én dag av gangen, ett møte av gangen, som gjelder. Det å stå opp om morgenen kan være en øvelse i seg selv. Hva skal du si til deg selv når du står på badet om morgenen, hva slags selvsnakk omgås du med der og da? Hva skal du pusse ut av munnen før du går på jobb. Hvem vil du være, og hvordan skal vi se det?

Selvledelse i disse prosessene er enormt viktig, og styrke til å bevare selvtillit løpet ut.

Fortsett å lede

Det som er så bra med de lederne som slutter med venteledelse er å se den utviklingen de får. De har sterkere briller på, de er tilstede, de har også utviklet sin lederstandard. Bevisste ledere blir mer tydelig på sitt lederskap etter at de har gjort tøffe oppgaver, stått i det, og kommet styrket ut av det. De tar også neste runde når den kommer, de bøyer ikke unna. Hva skjer da med en slik kultur?

Kulturen blir bedre, alle vet hva som forventes, og de blir skjerpet i oppgavene på jobben sin. De som ser at sin leder gjør jobben sin i gode og tøffe tider, at lederen får hjelp og støtte, står i det, kommer på jobb, ikke sluntrer unna, og de får også respekt hos sine medarbeidere. Midt i konflikten, er det lett for medarbeidere å holde med både den ene og andre. Vi må ha forståelse for at medarbeidere også syntes det er vanskelig i tøffe tider. De lederne som også jobber med sine gode medarbeidere i denne fasen, får også lojale medarbeidere som tørr å si sine meninger underveis.

Ledere som har vist hvor skapet skal stå, setter en ny standard. Så får det være opp til alle hvor de skal jobbe og med hvem, det er valgfritt for både medarbeidere og ledere. Lederne har vist hvordan de vil ha det, og så lenge de holder seg innenfor lovens rammer, så er det lov å stille krav og ha forventninger, og gi tilbakemeldinger underveis.

Hvis de også har ivaretatt arbeidsmiljøet, gitt ros og vært tilstede underveis, så har de bygget en god kultur med medarbeidere som gjør en god jobb og trives. Å vise at ledere også er mennesker med følelser mens alt står på, er en styrke de færreste forstår at er helt OK. Det er ok å se at lederen gruer seg til å gjøre noe ubehagelig.

Meningsfylte tilbakemeldinger

Det blir et helt spesielt bånd mellom slike ledere og støtteapparatet, og ofte er det kun et lite klapp som skal til, eller et lite ord som skal til, når neste utfordring dukker opp. Da klarer de seg mer selv, fordi de har gjort det før, fikk god hjelp og støtte og har fått erfaring i denne del av lederskapet også.

Jeg har mange å takke i mitt arbeid på veien i trøblete lederskap, endringsprosesser og upopulære valg som skal forsvares i ettertid. Uten mine folk som jeg har brukt for å komme meg igjennom, så hadde det blitt enda tøffere. Alle må ha «sine folk» igjennom tøffe tak.

Jeg har prøvd venteledelse flere ganger, første gang for 20 år siden. Hvem har ikke det? Jeg har gjemt meg inne på kontoret mitt bak lukket dør. Jeg har gått fort i gangene. En gang husker jeg at jeg lo høyt, midt i en veldig vanskelig dag i en veldig vanskelig jobb. Jeg skammet meg som bare det, for der ute på gangen var det flere som hadde det vondt. Jeg glemte meg bort, jeg gjorde en feil, jeg var ubetenksom, det var 2 sekunder, men skaden var skjedd.

Jeg har ikke alltid vært tilstede slik jeg har ønsket, eller villet. Jeg har gjort feil og angret, jeg har følt meg liten og gruet meg voldsomt. Jeg har mine ritualer og jobber med mitt selvlederskap i tøffe situasjoner.

Jeg har 3 leveregler i mitt lederskap;

  1. Jeg skal se meg selv i speilet hver kveld og kjenne at jeg står for det jeg har gjort
  2. Jeg skal fortsette å lede og puste med magen
  3. Det er lurt å be om en time out når det føles nødvendig

I løpet av kort tid så har jeg hatt kontakt med ledere som jeg har jobbet ved siden av forrige gang de jobbet seg ut av tøffe tak. Jeg har kunnet hjelpe noen, og blir ydmyk når jeg får korte meldinger fra dem når de står i det igjen. Det gjorde at jeg tenker at dette tema er høyaktuelt, og at det er viktig å minne seg på at det er enormt viktig å fortsette å lede, uansett.

Hva er dine erfaringer? Hvordan kom du deg ut av venteledelse? Synes du jeg overdriver? Har du vært der, eller er der akkurat nå? Hva er dine triks i vanskelige situasjoner? Har du noen ritualer? Vil du dele dem?

Slutt å vente, hopp i det, fortsett å lede, det er jobben din!!!

Cathrine Lie Strand
Group and Team Coach, Executive Coach 2017

Besøk hennes nettside: Potensialbygger

Kommentarer