Trondheim - verdens vennligste by?

Publisert tirsdag 28. februar 2017, av Hanne Paulsrud, i DNCF-konferansen, Mål og drømmer, Verdier

Kolbjørn Nordvik er en av foredragsholderne på årets DNCF-konferanse 30. mars. Her vil han gi oss et innblikk i hvordan jobben med å spre vennlighet har vært så langt, og hvordan Norges tredje største by skal bli til verdens vennligste by.

– For meg handler det om å se, høre og forstå – det er vennlighet, sier Kolbjørn Nordvik. Han ønsker å gjøre Trondheim til verdens vennligste by.

kolbjorn-gronn

– Vennlighet gjør noe med deg, dem du møter og dem du velger å dele dine vennlige opplevelser med, sier Kolbjørn Nordvik.

Sommeren 2013 lanserte Kolbjørn Nordvik et vennlighetsprosjekt gjennom en kronikk i Adresseavisen. Han er DNCF Sertifisert Coach, en av tre gründere og medeier i Engasjert Byrå. På byråets hjemmestide omtales Kolbjørn som «vennligheten selv».

Vennlighet – en toppverdi
I Engasjert Byrå hadde Kolbjørn og kollegaene jobbet med egne verdier. Kolbjørns egen toppverdi var «vennlighet». Da var det nærliggende å foreslå vennlighet som utgangspunkt for et felles fokus for store kunder og aktører i Trondheim. Ideen kom som resultat av behovet for å finne en felles drivkraft de kunne enes om. En felles verdi som kunne si noe om byen de ville fronte.

Fra ide til handling
– Kronikken fikk en veldig morsom mottakelse, sier Kolbjørn. – Vi fikk mange positive tilbakemeldinger, men selvfølgelig også de sedvanlige reaksjonene fra de misfornøyde, som for eksempel: «Jeg synes vi er bra nok som vi er» – eller: «Vi kan aldri bli vennlige med den parkeringen vi har her».

– Slike innvendinger uttrykker at det å ha et mål betyr at noe er galt i utgangspunktet. Det var ikke tanken min. Jeg synes utgangspunktet er veldig bra, men alle kan jo bli flinkere, mener Kolbjørn.

– De sure oppstøtene kronikken ble møtt med gjorde bare at vi fikk lyst til å gjøre mer. Jeg fikk med meg hele gjengen i Engasjert Byrå, og vi arrangerte et stort folkemøte der tidligere ordfører Marvin Wiseth stilte opp som innleder, sier han.

Delte ut klemmer
– I etterkant av folkemøtet besøkte vi skoler, der vi snakket om vennlighet og viktigheten av å være vennlig mot seg selv. Dette fikk vi veldig god respons på. Jeg har jo barn selv, og har opplevd hva lav selvfølelse og dårlig selvtillit kan gjøre med vennligheten, forteller Kolbjørn.

– Vi hadde håpet å få komme inn i bystyret og få snakke om vennlighet, men fikk utrolig liten respons fra det politiske miljøet.

Ungdomsbystyret derimot inviterte oss uoppfordret til å komme for å snakke. Kanskje er det lettere å nå de unge med et slikt budskap, enn de som er eldre og mer desillusjonert? reflekterer Kolbjørn.

– Vi hadde for eksempel en aktivitet der vi sendte ut bamser på bussen med skilt rundt halsen; «Ta meg med tilbake», «Jeg reiser alene» og så videre.

Her stilte det opp masse studenter som sto og ga ut klemmer. De var veldig lette å få med på dette.

Vennlighetsarbeid i dag
Nå – snart fire år senere – styrer Engasjert Byrå mye av sitt vennlighetsprosjekt inn mot «Gi-bort-dagen». Dette er frivillighet og giverglede satt i system – nok en vennlig initiativ fra Engasjert Byrå. Kolbjørn forteller at han og hans kolleger har løpende kontakt med ungdomsskoler, barneskoler og studentmiljøer. I tillegg er en tekstforfatter i byrået forfatter og har skrevet boken «Vennligheten kommer».

– Denne boka bruker vi aktivt, og ønsker å gjøre mer ut av, sier han.

Vennlighet er som et kinderegg
– Vennlighet høres mykt og empatisk ut, sier Kolbjørn. – Du tenker på andre, og er vennlig mot andre. For meg handler vennlighet i første rekke om å være vennlig mot deg selv før du kan dele vennligheten din med andre. Litt som med surstoffmaska på flyet: Du må ta den på deg selv først. Derfor er det også et selvutviklingsprosjekt i det å vise vennlighet.

– Videre tror jeg veldig sterkt på, at hvis du er vennlig med deg selv og deler vennligheten din, så vil du også ha behov for å dele erfaringene dine med omverdenen. Så her er det liksom et Kinderegg, sier Kolbjørn og ler.

Hva ER vennlighet, og når er man vennlig?
– For meg handler det veldig enkelt om det å SE, HØRE og FORSTÅ. Det er vennlighet. Hvis du ser andre mennesker, lytter til dem og bruker krefter på å prøve å sette deg inn i hvordan de har det, så er du veldig godt på vei til mot vennligheten. Det siste magiske steget er at dette gir muligheten til å føle deg som en del av noe større enn deg selv – og få andre til å føle seg som en del av det samme.

Likegyldighet er verre enn motstand
– En del av kundene mine i såkalt  «hard core»-business, sier at dette er litt naivt, sier Kolbjørn. – Du må først tenke på deg selv – og den stilen der. Min respons på dette er at jeg synes det er positivt at folk bryr seg. I et velstandsland som Norge er det en god greie i det hele tatt å bry seg om hvilke verdier som er viktig. Likegyldighet er verre enn motstand. Jeg er veldig for at folk skal velge verdier og ta de veivalgene de vil selv, men da må jo jeg også få ta mine og gjøre det jeg synes er viktig.

Ingen patent på vennlighet
– Jeg tror verden trenger vennlighet, og at det er kjærkomment når noen gir deg en grunn til å vise den frem. Jeg tror folk savner det litt, og tenker at det ikke er nok å sende ut et hjerte på Facebook. Det er noe annet å møtes ansikt til ansikt og utgjøre en forskjell.

Derfor har en del tatt kontakt, og ønsket å gjøre sin versjon av vennlighet – blant annet Kirkens Bymisjon. De har vært en god samarbeidspartner for oss, og til tross for at jeg er rimelig agnostisk selv, synes jeg det er veldig givende. Det handler om å bidra med gode gjerninger og utføre gode handlinger. De var ydmyke og spurte: Får vi LOV til å bruke vennligheten?

– Jeg har jo ikke patentert det, sier Kolbjørn og ler. – Jeg ønsker tvert imot at flest mulig tar ansvar og bidrar på sine egne måter. Det er fritt frem for alle å lage sine egne versjoner.

Er det myke det nye harde?
Kolbjørn tror ikke det myke er det nye harde, men mener vi må være flinkere til å kjenne etter når er det riktig å være myk, og når man skal være hard.

– Noen har sikkert gode grunner til å være harde i enkelte situasjoner, uten at jeg skal gjøre meg til dommer over dem, sier han.

– Men hvis man blir litt mer bevisst på hvorfor man eventuelt ønsker å være myk, er det ikke viktig at det ene erstatter det andre.  En bevisstgjøring  rundt at det er ikke en svakhet å være myk der man før har vært hard, er viktig. Når jeg coacher ledere, ser jeg ofte det klassiske mønsteret at usikkerhet og utrygghet blir tildekt med en hard adferd. Det er de mest selvbevisste som tør å være myke i enkelte situasjoner.

 Meld deg på DNCF-konferansen «Er det myke det nye harde?» her 

Når blir Trondheim verdens vennligste by?

Kolbjørn synes det er viktigere å merke seg at utviklingen går i riktig retning enn å ha en sluttdato på prosjektet. Han ønsker mer av fokuset: «Hva gjør hver enkelt av oss for å bidra?» og synes det er veldig inspirerende når bedrifter, organisasjoner eller skoleklasser viser vennlighet i handling.

Et halvt år etter å ha vært på den aller første barneskolen fikk han en bok i posten med tittelen: «Verdens vennligste bok». Barna hadde laget den på inspirasjon av arrangementet et halvt år tidligere.

– Sånt gir både tårer i øyekroken og gåsehud, for da føler du at du gjør en forskjell, avslutter den svært så vennlige Kolbjørn Nordvik.

Av: Hanne S. F. Paulsrud

Kolbjørn Nordvik er DNCF-sertifisert coach og én av gründerne i Engasjert Byrå. Siden 2013 har Kolbjørn jobbet bevisst med initiativet ”Trondheim – verdens vennligste by”.

Les mer her:
http://gibortdagen.no/om/
http://www.engasjertbyra.no/

Kommentarer