Tre leveregler og den perfekte fridag

Publisert onsdag 26. september 2018, av CoachMagasinet, i DNCF-konferansen, Ledelse

Ingvard Wilhelmsen (f.1949), også kalt hypokonderlegen, er hovedforedragsholder på årets DNCF-konferanse. Temaet for konferansen er "Sjef i eget liv", samme tittel som en av Wilhelmsens 5 bøker.

Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. De siste årene er Ingvard Wilhelmsen blitt en av landets mest ettertraktede foredragsholdere og leverer i høyt tempo med over 200 foredrag i året, ofte flere på samme dag. Den 26. oktober møter du ham på DNCF-konferansen «Sjef i eget liv». Her leverer han sitt budskap med en god porsjon humor og tankevekkende utsagn.

Av: Trude Hartvigsen

I 1995 startet han opp verdens første klinikk for hypokondere, som er en liten seksjon av Medisinsk Poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy.

Fokus i hans foredrag er hvordan vi kan stimulere våre samtalepartnere til å ta ansvar for sine holdninger, følelser og adferd.

Påmelding til «Sjef i eget liv» finner du her:

Tre leveregler
Wilhelmsen har et budskap som han mener er nøkkelen til det gode liv, og som omfatter tre grunnleggende leveregler:

1) Du skal ikke stole på tankene dine. Hodet vårt er fullt av tull, som teorier, meninger, oppfatninger, tolkninger, katastrofetanker og hypoteser. Det er langt mellom sannhetene.

2) Du skal ikke stole på følelsene dine. Folk tror at følelsene sladrer om virkeligheten, men de sladrer kun om hvordan du har fortolket virkeligheten.

3) Du skal ikke lytte til kroppens signaler. Følger du nøye med, så hører du mye mer enn du ellers ville hørt. Ekte sykdom merker du, så du kan slappe helt av.

Høna eller egget?
I kognitiv forståelsesmodell tenker man at det er tanker som oppstår først og at deretter kommer følelser og kroppslige fornemmelser. I andre terapiformer tenker man annerledes.

Hva tenker du som er kognitivt utdannet, lege og med lang erfaring i møte med mennesker – er det tanken eller følelsen som kommer først?

– Ja. Det blir stille.
Ja? – Jeg tenker at det er ikke så viktig hva som kommer først. Spørsmålet er hva jeg kan gjøre noe med, og jobbe med det jeg faktisk kan gjøre noe med. – Er det for eksempel viktig hva folk tenker om meg eller kan jeg gjøre noe med hvordan jeg forholder meg til andre?

Joda, han er kanskje inne på noe der ..

Bør jeg skille meg?
I coachingrollen kan man ofte komme i situasjoner der coachee spør om råd. Det kan det jo tidvis også være fryktelig fristende å bidra med; spesielt om man selv har opplevd den aktuelle problemstillingen på kroppen. På spørsmål om Wilhelmsen gir råd, er han veldig klar på at dette er noe han svært sjelden gjør i en terapisituasjon.

Et spørsmål han innimellom får er: «Bør jeg skille meg?» Historien er et ofte et vanskelig ekteskap med høyt konfliktnivå, lite kommunikasjon og kjølnede følelser.

– Jeg har jo ikke kompetanse på hvem folk skal være er gift med! Et menneske det er vanskelig å være gift med kan jo vise seg å være enda vanskeligere å være skilt fra, ler han –  … og jeg vil jo ikke ha skylden for det.

Wilhelmsen bidrar gjerne med forslag og spørsmål til alternative måter å se ting på, men vil ikke ta ansvar for andre mennesker.
– Velge får de gjøre selv! Jeg vet jo ikke hva som er best for dem, sier han med et lunt smil og sin karakteristiske Bergensdialekt.

Han stiller dem spørsmål om deres valg og adferd vil hjelpe dem å nå målene deres – hvis det ikke gjør det, er det selvsabotering, påstår han.

«Jeg anbefaler folk å ta ansvar for eget liv for deres egen del.  De trenger ikke endre seg for min del; jeg blir ikke lei meg om de ikke vil.»

Wilhelmsen har vært opptatt av å ansvar for eget liv så lenge han kan huske. Selv tilskriver han det en særdeles stor frihet som barn. Med frihet fulgte selvstendighet og en naturlig drivkraft i forhold til å ta ansvar for eget liv. – Jeg liker selvstendighet og ansvar.

– Alle har ansvar for eget liv med unntak av om man ligger i koma, er dement eller psykotisk, sier han.

– Da kan det være ganske greit at noen andre tar ansvar, tilføyer han med sin humoristiske tone; – men de fleste andre får ta ansvar!

Provoserte tilhørere
Hva er det rareste spørsmålet du har fått etter et foredrag?

– Tja, egentlig ikke så mange rare, men jeg har opplevd at noen har gått midt under et foredrag, tilsynelatende provosert/irritert. Det kan jo skyldes så mangt; alt fra uregjerlig angst til at mennesker står midt i en krise og opplever at jeg gjør narr av dem, forenkler for mye. Dette kan for noen utfordre hele deres identitet.

Pinlig episode
Hva er den største flausen du har opplevd?

Wilhelmsen må tenke seg litt om. – Jo, det må være i forbindelse med et foredrag jeg holdt i fjor høst i Frosta i Trøndelag. Jeg merket at jeg gradvis mistet tråden i foredraget, rotet med sammenhenger og plutselig dunket jeg også hodet i mikrofonen. Det satt helsepersonell i salen som mistenkte at jeg hadde fått slag eller lignende og jeg ble umiddelbart kjørt til Levanger sykehus. Der det ble kjørt både MR, CT og test av hjertet og det viste seg at jeg hadde en tilstand som heter TGA – Transient Global Amnesia. – Du kan google det, og lese mer om det, oppfordrer han undertegnede.

Som sagt så gjort: TGA – Transient global amnesia is a sudden, temporary episode of memory loss that can’t be attributed to a more common neurological condition, such as epilepsy or stroke. During an episode of transient global amnesia, your recall of recent events simply vanishes, so you can’t remember where you are or how you got there.

– Jeg var helt fin dagen etterpå, og har ikke hatt noe lignende i etterkant, forteller han. – På det neste foredrag hadde jeg med meg notater for sikkerhets skyld, men trengte dem ikke. Han reiste senere opp til samme gjengen i Frosta og holdt foredraget for dem på nytt. – De slapp selvfølgelig å betale honorar første gangen, legger han humrende til. – ..men hendelsen synes jeg var pinlig.

Det er jo fristende å utfordre Wilhelmsen når det gjelder hans bekymringer for gjentakelse eller om han lever som han lærer.

Er du ikke redd for og bekymret for at det kan skje igjen under et foredrag?

– Nei, parerer han raskt. – Jeg har bestemt meg for å tro at det ikke kommer igjen!

Så der fikk vi den bekreftelsen. 

Den perfekte fridag
På Hypokonderklinikken jobber han èn dag i uken, resten av tiden reiser han rundt og holder foredrag.

Da Coachmagasinet intervjuet Wilhelmsen var han hjemme på Breistein, 20 min fra Bergen. Han hadde landet på Flesland på formiddagen etter et foredrag kvelden før.
Med så mye aktivitet er det nærliggende å lure på om han i det hele tatt har noen fridager. Wilhelmsen kan bekrefte at det har han, og tilbringer også  noen uker i året på «hytten i Kenya,» hvor hans kone Rhoda er fra.

Hun er like aktiv som sin mann, er klassisk utdannet sangerinne og konsertprodusent, og engasjert for å bygge opp et samarbeid mellom norsk og kenyansk kunstmusikkliv.  Hun har blant annet sunget under utdeling av Nobels fredspris til kenyanske Wangari Mathai.
Sammen kjører de også noen kulturkvelder i året der de foredrar med musikalske innslag; Rhoda synger og Wilhelmsen holder foredrag. Ellers spiller han saxofon, noen han også bidrar med i bandet «Karl & kor.»
Ekteparet tilbringer mye av tiden i hvert sitt land, men forsøker å gjøre mye sammen når de først befinner på samme sted, hjemme i Bergen.

Hva er den perfekte fridagen for deg?
– Den perfekte fridag? Wilhelmsen dveler kort.
– Sånn som i dag! Jeg landet tidlig, fikk klippet meg, trent på SATS og handlet inn til barnebarna kommer i helgen. I tillegg får jeg gjort litt regnskap, så er det unnagjort. Hvis det er tid til overs øver litt på saxofon, men det blir relativt sjelden.

Når konen er hjemme så er den perfekte fridag å gjøre ting sammen med henne.
– ..og slippe å bruke båten, legger han til.

Slippe å bruke båten?
– Jo, humrer han. Vi har kvittet oss båten som vi ellers fikk brukt alt for lite. Nå som den er borte slipper vi å tenke på at vi skulle brukt den når det er fri og fint vær. – Det er aldeles strålende, ler han.
– Nå går det også med litt tid innimellom til pakking. VI har kjøpt oss leilighet litt nærmere byen og skal flytte om noen måneder.

Den 26.10. kommer til du Gardermoen for å holde foredrag i regi av Den norske Coachforening – hva tenker du om begrepet coaching og rollen coach?

– Så vidt meg bekjent er ikke coach en beskyttet tittel og det betyr i utgangspunktet at hvem som helst kan kalle seg coach. Nå kjenner jeg ikke til hvor lang utdannelse som eventuelt kreves hos dere, men min umiddelbare tanke er at kvalitet uansett profesjon/rolle er veldig personavhengig.
– Det finnes mange fornuftige mennesker som er gode samtalepartnere, uten noen opplæring eller utdannelse innen dette. Og så er det mennesker med lang utdannelse som nødvendigvis ikke er gode av den grunn. Her er det stor variasjon.

Slik blir du DNCF-seritifisert coach

Professorfrihet
Hva er du personlig mest stolt over i jobbsammenheng?
– At jeg ble det jeg ville bli og gjorde det jeg ville gjøre.  Jeg tok en lang utdannelse, doktorgrad og ble deretter professor.  Jeg ønsket frihet i jobben og som professor har man det. Wilhelmsen smiler lurt og sier at professorer stort sett kan gjøre som de vil.
– Det er vanskelig å BLI professor, men veldig lett å være, legger han til.

Vel, Wilhelmsen. Vi unner deg friheten 

Prokrastinering
Hva mener du man ikke bør utsette til i morgen?
– Først og fremst det man hadde tenkt å gjøre i dag! – og viktige ting som å skrive testamente og gjøre dine nærmeste i stand til å kunne rydde opp dersom man plutselig skulle dø.
Eksempelvis at pin-koder og passord til mail og lignende er tilgjengelig … dersom man synes det er greit at det blir tilgjengelig, selvfølgelig.  Det er jo ikke alle som ønsker at alt er tilgjengelig dersom man plutselig ikke er her lenger, legger han til med glimt i øyet.

Hva ønsker du at dine tilhørere sitter igjen med etter ditt foredrag?
– Jeg håper de har fått noe å tenke på, og kanskje også blitt litt inspirert til å endre på de tingene man ønsker å endre på hos seg selv – ikke hos andre!

Endringer må hver enkelt ta ansvar for selv og dermed være sjef i eget liv. For hvis ikke du tar den jobben – hvem andre? Vi må slutte å skylde på andre og ta ansvar for det vi kan gjøre noe med.
Det meste får vi ikke kontroll på, men egne holdninger og atferd bestemmer vi selv. Det er om å gjøre å bruke livet til å leve. Alle kan ha en sånn innstilling hvis de vil.

Du møter Wilhelmsen på DNCF-konferansen «Sjef i eget liv» 26. oktober. For billetter, klikk her.

Kommentarer