Skal, skal ikke …

Publisert mandag 21. mai 2018, av Atle Øi, i Redaktørens Spalte
Ulempen med å velge coaching som yrke og levebrød er at tilgangen på kunder er høyst uforutsigbar. I mange andre yrker bygger man seg en portefølje med faste kunder som danner basisinntekten din. I Norge er coaching fremdeles i en tidlig fase og svært få kunder kommer jevnlig over år. Penger, eller kanskje heller mangel på dem er et dårlig fyrtårn å styre etter. En kan bli forledet til å være mer opptatt av sin egen lommebok enn kundens beste. Jeg har lenge jobbet med en lukrativ kunde som har hatt god råd og bestilt mange timer. Etter ni måneder hos meg var imidlertid tiden moden til å gå over i en ny fase, og dette er en fase jeg sikkert kan mestre, men hvor det opplagt finnes flinkere coacher enn meg. Jeg satte han derfor i kontakt med en annen coach som jeg vet vil levere på dette feltet. Inntektsmessig var dette en dårlig beslutning for min del, men selvsagt helt riktig. Skal vi bygge troverdighet i denne bransjen må vi tenke på kundens beste og ikke oss selv. Kanskje gir dette meg også langsiktig avkastning, men på kort sikt betyr det mindre penger.
Dette bringer meg inn på budskapet mitt. Selv har jeg definert coaching til å skulle være 20 % av min inntekt. 80 % skal jeg tjene på andre ting. Fordelen med dette er at jeg får flere ben å stå på og kan gjøre valg som gavner kundene mine. 20 % av inntektskravet betyr færre kunder og mer innlevelse i hver og en av dem. Jeg kan også tillate meg å takke nei til kunder som jeg ikke matcher med. Det siste er til det beste både for meg selv og kunden …

Med fare for å høres arrogant ut vil jeg si at flere bør tenke som meg. Det er ikke mange coacher i Norge som kan leve godt av sin profesjon uten å kombinere det med noe annet. Når en kommer ut fra en coachingutdannelse er man gjerne i en boble. Full av glød skal en leve ut drømmen sin om å starte for seg selv. En finner et egnet lokale, kjøper noen passende møbler og stoler på at nettverk, facebookannonsering og webinarer skal få fart på businessen. Telefonen kimer i ett sett, men det er stort sett selgere som har fanget opp at du som nystartet selskap sikkert trenger en regning fra dem …

Dessverre blir det en nedtur for svært mange av disse nyfrelste coachene. Huslån, bil og andre regninger tilpasser seg ikke en lavere inntekt, og coachdrømmen og gründerlivet ble ikke så rosenrødt som mange håpet. Noen kunder blir det jo, men det er for få og det sitter langt inne å anbefale dem en annen coach når en ser at de kunne hatt godt av et skifte.

Er svaret da at en ikke skal tørre å kaste seg ut i en coachingkarriere? Slett ikke, kast deg ut i det, det gir en enorm egenutvikling og det er en fantastisk tilfredsstillelse å bruke effektive verktøy som forløser potensialet hos dine kunder. Det er imidlertid viktig å ta med seg en viss grad av realisme inn i drømmen sin. Sørg for å ha flere ben å stå på. Det finnes selvsagt en rekke eksempler på folk som har gått 100 % inn i dette yrket og lykkes, men det finnes også en rekke eksempler på Lottomillionærer, uten at det er et bevis på at det lønner seg å spille Lotto.

Uansett, det er ditt valg, men nå har du i alle fall fått noen refleksjoner som gir deg et bredere beslutningsgrunnlag. Lykke til!

Atle Øi

 

 

 

 

Kommentarer