Seriøst? Er dette alt?

Publisert søndag 4. oktober 2015, av Erica Grunnevoll, i Diverse, Mål og drømmer, Verdier

Har du noen ganger stått og ryddet ut av oppvaskmaskinen, eller vasket doen, mens du har tenkt; «Seriøst? Er dette alt? Er det ikke mer?»

Da jeg var liten ønsket jeg meg et liv fullt av overraskelser. Jeg brukte mye tid i vinduskarmen til mormora mi. Der laget jeg lange historier om hvor mye kult som skulle skje bare jeg ble voksen.

Jeg skulle bli tatt med storm av en kjekk, romantisk mann som daglig overøste meg med kjærlighetserklæringer og gaver. Vi skulle dra på turer der vi sjonglerte glatt mellom luksus, shopping og oppdagelser av eksotiske dyrearter. Vi skulle ha lange, meningsfulle samtaler over et glass vin. Vi skulle ta med venner og familie på alle hyttene våre og spise lange middager mens alle barna våre var verdens beste venner.

Jeg skulle ha en snerten jobb der jeg brukte sånne hotte pencil skjørt. Jeg skulle løpe rundt og være viktig. Jeg skulle ha en jobb som gjorde verden til et bedre sted. En krysning mellom Mor Theresa og Obama, begge på gode dager selvfølgelig. Jeg skulle være så lykkelig. Jeg skulle være en sånn som sprutet energi og glede, alltid.

Har du noen ganger stått og ryddet ut av oppvaskmaskinen, eller vasket doen, mens du har tenkt;

«Seriøst? Er dette alt? Er det ikke mer?»

Hvor ble det av alle overraskelsene? Når ble livet i sort/hvitt-film? Hvor ble det av alle fargene? Hvor ble det av romantikken, av de spennende reisende og de kule jobbene? Har jeg rett og slett mislykkes med livet mitt?

På dårlige dager kan jeg fortsatt tenke nettopp dette. «Seriøst! Er dette alt?» Det hender jeg kjenner panikken bre seg i kroppen. Jeg begynner å legge store planer om hvordan jeg skal få sprita opp livet mitt en smule. Jeg kaster meg over Google og søker på alt fra 71 grader Nord (jeg hadde holdt maks et par timer før noen hadde tatt grep og sendt meg hjem) til «Hvordan lære å spille bassgitar».

Jeg søker febrilsk etter farger. Farger i livet mitt. Overaskende farger og nyanser som gjør meg lykkelig. Noe annet enn jævla, grå hverdager.

Det finnes nok av kloke folk som maser om at vi må fargelegge livene våre. Jeg tenker at vi trenger ikke bruke tid på å fargelegge, vi trenger kun bruke tid på å finne dem. Fargene. Overraskelsene.

Hverdagene består kanskje ikke alltid av like sterke farger som i et frieri eller i en fødsel, men de finnes der, de er bare litt vannet ut i all matpakkesmøringen og køståingen.

Det finnes farger i å bli møtt i døra av en stolt 13 åring som har fått alt riktig på en prøve. Det finnes mye kjærlighet i en telefon fra kjæresten som egentlig ikke har tid til å ringe deg fra jobben, men gjør det allikevel. Det finnes mange små overraskelser i en treningsøkt med en venninne eller en kaffe med en kollega.

Jeg tenker at vi (inkludert meg) legger lista altfor høyt når vi søker lykke. Vi trenger ikke sitte på en øde strand i solnedgang for å oppleve mindfullness. Veldig få av oss har en øde strand lett tilgjengelig. Vi trenger ikke sitte på hytta for å drikke vin med de folka vi er glade i. Vi har en sofa hjemme i stua vår også.

Jeg fikk aldri det glansbildelivet jeg drømte om da jeg var liten. Men jeg fikk noe annet. Jeg fikk lære evnen til å se farger i det grå. Jeg fikk muligheten til å lete etter overraskelser i en sort/hvit-hverdag.

Så JA! Seriøst! Visst pokker er dette alt – takk og lov!

Christine Otterstad – også kalt Otters
DNCF sertifisert Coach
www.christineotterstad.com

Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Christine Otterstad

Kommentarer