Relasjonshøvding kaller han seg, og høvding er han

Publisert torsdag 30. mars 2017, av CoachMagasinet, i DNCF-konferansen, Kommunikasjon, Ledelse, Relasjonsbygging, Selvutvikling

Marco Elsafadi er opptatt av kraften som opp­står i relasjonen mellom mennesker – på godt og vondt. Livet handler om samarbeid. Mennesker bygger hverandre opp og bryter hverandre ned daglig. Er vi bevisst rundt vårt ansvar i samspill med våre medmennesker? spør han. Du møter ham på DNCF-konferansen "Er det myke det nye harde?" 30. mars.

Vi sitter i 2. etasje på Oslo City. Marco Elsafadi skal holde foredrag på DNCF-konferansen om to dager, og vi fikk klemt inn en time i hans tette agenda.  Vi har kastet oss over de lekreste sushibitene, mens folk haster forbi og titter bort på oss. De ser nok et kjent ansikt.

Etter få sekunder er det som om vi har kjent hverandre lenge. Med sin milde, kloke, men likevel energiske væremåte blir vi sittende og lytte til hans refleksjoner.

– Vet du, her har de byens beste sushi, sier Marco. – Jeg stikker ofte innom her når jeg er i Oslo.

marco2Marco Elsafadi er palestinsk flyktning og kom til Norge med familien i 1987. Han representerte det norske landslaget i basket og har hatt mange år på toppnivå innen idretten.  Marco har gjennom sitt engasjement jobbet aktivt med barn og unge for å gi dem en bedre hverdag.  I 2002 stiftet han New Page, en organisasjon som jobbet med vanskeligstilt ungdom med utfordringer, vold og misbruk. Han ble fort en viktig støttespiller for barnevernet i Oslo, Bergen og Stavanger. 

 

Hvorfor Relasjonshøvding?

– Jeg har alltid vært fascinert av indianerne, deres tenkning og stammekultur. Måten de respekterer hverandre på og hvordan de setter hverandre høyt, er noe som ligger meg nært. Relasjonsbygging også. Jeg har alltid vært engasjert i mennesker og relasjoner, men det var tilfeldighetene som gjorde at det ble jobb med ungdom istedenfor videre satsing på basket ute i den store verden.

– Jeg startet New Page og jobbet med ungdommer med rusproblemer, skoleskulking og relasjonsutfordringer. Her jobbet vi med en tilnærming der ungdommene fikk lære konflikthåndtering, hvordan skape egenverd og gode relasjoner til medmennesker.

– Vi hadde basketgleden, vi lagde samlinger der det ofte ble kvelder rundt bålet, og vi jobbet for at ungdommene skulle takle hverdagen på en bedre måte. Etter hvert kom ideen frem om å ta i bruk indianerspråket for å markere fremgang, det vil si at alle ansatte fikk nye navn og fjær til heder for god innsats, selvfølgelig i en seremoni. Etter hvert fikk også ungdommene egne indianernavn, og synes det var kult å hete Store elv og Kaste langt. Som leder av organisasjonen, kom navnet Relasjonshøvding frem; en tittel jeg har valgt å ta med meg videre da New Page ble lagt ned.

Hva ville du oppnå med ditt engasjement?

– Jeg vil gi ungdommene trygghet og kunnskap om hvordan de kan bygge egenverd og relasjoner seg i mellom. Det handler oftest om respekt, hvordan de kan lære seg til å se hva som skal til for å etablere kontakter som kan bidra til å støtte – og hvordan takle også de negative opplevelsene.

– Det handler å møte ungdommen i det de står i. Jeg er opptatt av å lære ungdommer hvordan takle blant annet det å bli avvist. Jeg tror ikke på at den beste måten er at voksne skal gå inn og redde situasjonene, enten det er å «hjelpe til» eller om det er konfliktløsning. Ungdommene må lære å takle det å takle vanskeligheter, og ikke løse det med vold eller misbruk. Her utfordrer jeg dem til å tenke hvorfor, er det noe annet du kan gjøre som tar deg ut av situasjonen? Hva kan snu situasjonen slik at du takler den og hva kan du selv ta ansvar for?

Så hva kan vi gjøre?
Spørsmålene vi stiller føles platte. Høvdingen har tatt oss med inn i sitt univers hvor det er mer naturlig å følge opp det han er opptatt av, enn å kikke ned på blokka med standard-spørsmålene våre.

– Det er uendelig mye du kan få til, selv om du ikke tror du vil ha en sjanse. Selv om du er 1,70 høy har du fortsatt god sjanse til å gjøre det bra på basketbanen med gutta. Du må bare trene på å løpe fort – og så ta din rolle på laget. Da blir du den som bidrar til fart og overraskende momenter som gir motstanderen utfordringer.

– Jeg sier ikke at det er lett, men jeg tror på at hvis vi kan være mer bevisste over hva vi selv kan gjøre i en situasjon, så vil fokus endre seg.  Du må også kunne feile og føle deg trygg på at det er ok. Her kommer relasjonsbygging og trygghet inn.

– Vi må stille oss selv spørsmål som hvordan vi samarbeider. Hvor bevisste er vi på hva vi gjør ovenfor våre medmennesker?

– Vi hører og leser daglig om mennesker som opplever å bli brutt ned psykisk og fysisk. Hvorfor ønsker vi å holde noen nede? Vi bør heller bli bedre på å bygge hverandre opp! Kraften som oppstår mellom mennesker – på godt og vondt er enorm – og gjør oss sterke.

Det er vanskelig å forstå at Høvdingen hatet presentasjoner på skolene og vred seg unna på det mest utspekulerte vis. Han forklarer det med at han nok har talentet, men at det først og fremst dreier seg om trening og gjentakelser, som på mange andre felter i livet . 

– Jeg var den som aldri turte å stå foran en forsamling og snakke. Jeg skulket jo skolen da presentasjoner dukket opp. Jeg måtte utfordre meg selv, ta ordet i forsamlinger, og stå for det jeg mente. Etter hvert ble det tydelig for meg at jeg hadde historier og budskap som kunne gi mening. Nå er foredrag mitt levebrød. Jeg holder nå en rekke foredrag og samlinger for både det private og offentlige, i tillegg til TV-produksjoner.

– Ingen foredrag er like.

– Foredrag blir også til underveis i foredrag, når en vinkling får en ny dimensjon i mitt budskap. Responsen jeg får gir meg ofte ideer igjen til nye budskap.

Uten selvhøytidelighet eller skryt skjønner vi at høvdingen alltid leter etter å oppnå denne unike og nesten magiske kontakten med mennesker. En kontakt hvor han på genialt coachende vis får deg til å se på et tema fra et nytt perspektiv uten at det er han som forteller deg det. Det er heller vi som forstår det.  Det er ikke for ingenting at Høvding Marco Elsafadi har fått flere priser og utmerkelser for sitt arbeid.

Liker du å utfordre ditt publikum?

– Ja, jeg liker å åpne opp for refleksjoner og meninger. Jeg trenger ikke å være enig med deg, men jeg vil gjerne bli enig med deg om at vi er uenige, hvis det er situasjonen. Og vi kan ha en god relasjon for det  –  det handler igjen om gjensidig respekt.

– Det er viktig for meg å komme ut med budskapet mitt og jobbe med det jeg brenner for. At dette blir verdsatt, gjør meg takknemlig.

Er det myke det nye harde?

– Hvorfor må det være motsetninger? Hva legger vi egentlig i det? Vi er forskjellige. Det du legger i noe, behøver ikke å være det samme som jeg legger i det. Og spiller det noen rolle? Er det ikke da vi må være rause og vise respekt for ulike meninger og syn på definisjoner?

– Jeg tror at det er helt klart for ledere i dagens virksomheter at menneskeorientering er gode virkemidler for bunnlinjeresultatet. Gode arbeidsmiljøer handler om samarbeid, respekt, relasjoner og kommunikasjon – det må arbeidslivet legge til rette for. Og er meningene ulike – så ok – det er måten vi takler uenighetene på som gjør forskjellene.

Marco ser på klokka. Han er naturlig nok en populær mann. Etter vårt intervju skal han holde foredrag med «døden» som tema på Litteraturhuset, dagen etter er det Haukeland Sykehus i Bergen som får besøk, før han entrer scenen på DNCF konferansen på Latter.

Vi gleder oss!

Av: Kitty Stensrud
Atle Øi

 

 

 

Kommentarer