Nan Rogstad (februar 2014)

Publisert mandag 3. februar 2014, av CoachMagasinet, i Månedens coach

Jeg er 41 år gammel, Asker-jente og siviløkonom, som har jobbet som konsulent i egen virksomhet i 15 år. Jeg bor nå i Hønefoss og jobber for CoachTeam as – House of Leadership. For meg er det viktig med balanse mellom selvtillit og selvfølelse.

Vi lever i et samfunn med veldig fokus på prestasjoner! – Heldigvis ser jeg noen «tegn i tiden» på at dette er i endring, og jeg håper det gjelder generelt og ikke bare fordi jeg er omgitt av et stort nettverk av coacher. Dette er så viktig for meg, at jeg er bevisst på hvordan jeg møter datteren min hver dag; heller med «hvordan har du det?» og «var det moro?», enn «å, så flink du er!» og «nå var du fin!». Selvfølgelig får hun begge deler, men det må være balansert! I tillegg er jeg opptatt av å få tanker ut i handling, og hva som skal til her og nå, for at vi beveger oss i retningen vi ønsker. «Ferdig snakka!»; hva gjør vi?

Hvilke områder jobber du mest med og hvorfor akkurat disse?

Min bakgrunn som strategisk siviløkonom, analytisk av natur, har gitt meg erfaring, kompetanse
og interesse for de problemstillingene ledere står midt i hver eneste dag. Mitt beste utgangspunkt som siviløkonom er det overordnede «styreperspektivet». Da får jeg pendle mellom de strategiske og operative nivåene og utfordres på å trekke det langsiktige perspektivet ned til «her og nå», slik at det omsettes til handling hver dag. Derfor jobber jeg i næringslivet og offentlig sektor, både med coaching, observasjon og utviklingsprogrammer, mest for ledere,
individuelt og i ledergrupper. Fra tid til annen får jeg også lov til å bidra i lederrekruttering, og det er moro!

Jeg er opptatt av det aktive valget å være leder, og alle forestillingene og overbevisningene som er knyttet til lederskap og det å lede seg selv og andre i både formelle og uformelle lederroller.

Innimellom jobber jeg også med karriereendringsprosesser. Og det er spennende… – Personer som i stedet for å bli værende der de er fordi de vet lite om alternativet, tør velge på nytt og følge hjertet og motivasjonen.

Hva er dine største utfordringer som coach?

Med alle erfaringene jeg har fra coaching som fører til viktige endringer, og med de mekanismene jeg kjenner rundt hvordan overbevisningene våre ofte begrenser oss i hva vi tror vi får til, kjenner jeg noen ganger på at jeg vil «frelse verden»! Jeg ser hvordan
mange rundt meg går omkring med begrensende overbevisninger og plager seg selv med uhensiktsmessige tanker om det som skjer.

Min drøm er at flere blir klar over og tør utfordre seg selv på disse overbevisningene og hva slags mening de tillegger ulike situasjoner. Da ville det være betydelig lettere å
være coach også på fritiden!

Fortell om en suksesshistorie du har opplevd!

Jeg er heldig og får være med på mange unike prosesser som hver og en, liten eller stor, er en
suksesshistorie for den eller de som er involvert. Noen ganger «klikker» det litt ekstra.

En historie jeg husker godt, er da jeg fikk inn et «hasteoppdrag» med en leder som presterte på høyt nivå, men som var i ferd med å gå skikkelig «på trynet». Hun gjorde både sin egen jobb, og i stor utstrekning også sin egen leders oppgaver, og var den synlige lederen for de andre medarbeiderne. Hun følte seg ikke sett selv, fikk ingen form for anerkjennelse fra sin leder, hadde det ikke godt, og trengte hjelp for å komme seg opp av grøfta. Vi startet prosessen med lange og hyppige samtaler.
Mønsteret var at hun hadde «svar på alt», og at situasjonen så ganske håpløs ut uansett.

Jeg legger alltid vekt på å sette klare rammer i starten av en prosess, og i hver samtale. Samtidig gjør jeg det tydelig for coachee at jeg innenfor disse rammene kommer til å
utfordre, alltid med en god intensjon. Og jeg utfordrer til tider ganske tøft.
Når jeg benchmarker andre coacher, pleier jeg å si at vi ikke trenger å være så «snille» som coacher. Som oftest kommer mennesker til oss for å komme seg ut av et mønster, og da mener jeg at vi kan «sparke ganske hardt på leggen»… For å komme i posisjon til å utfordre på en måte som vil utgjøre en nyttig forskjell for coachee, er mitt viktigste verktøy lytting. Jeg lytter og stiller spørsmål fra det Michael Hall kaller «know-nothing-state»; helt blanke ark. Jeg må
virkelig se og oppleve coachee’s egen verden; de rammene, sannhetene og overbevisningene hun har laget for seg selv. Og da må jeg ha ryddet bort alt mitt, før jeg går inn døren til coachingrommet…

Og det var etter at vi over noe tid hadde bevisstgjort og avdekket disse rammene som «min leder» hadde skapt for seg selv, at jeg kunne sette «nådestøtet». Jeg husker øyeblikket godt. Vi stod begge ved tavlen og hun tegnet en tidslinje. Jeg utfordret henne i en oppsummering av hva vi tidligere hadde snakket om og det hun nå presenterte. Det ble helt stille lenge; hun gikk i refleksjon, hun så på meg, reflekterte igjen. Hun så meg rett i øynene og sa: «Det må jeg gå hjem og tenke på». Neste møte var alt snudd. Hun «skiftet gir», sa opp jobben, søkte seg til
drømmejobben og fikk den. Heldige meg, som får oppleve slike prosesser!

Nan Rogstad
www.coachteam.no

Kommentarer