Med forbehold!

Publisert søndag 2. oktober 2016, av CoachMagasinet, i Blogginnlegg, Coaching, NLP, Selvutvikling, Verktøykasse

Vi gjør det alle sammen – ofte eller av og til. Vi fyller setningene våre med ord som gir et utydelig budskap. Hvordan kan vi bli tydeligere? DNCF sertifisert Coach, Berit Wattne Andsem gir her tips og råd til hvordan.

”Jeg tror kanskje det er det beste jeg har sett”, sa jeg – før. Før jeg ble klar over hva et språk fullt av forbehold levner av tvil og reservasjoner. Før jeg virkelig lyttet til de jeg snakker med, før jeg ble oppmerksom på hva de små ordene gjør med hele kommunikasjonen mellom mennesker og før jeg ble bevisst på hvor lett det er å lage seg utydelige mål!

Hva legger jeg i et språk med forbehold?
Vi gjør det alle sammen – ofte eller av og til. Fyller setningene våre med ord som tror, kanskje, litt, prøve, ganske, faktisk, på en måte og liksom. De fleste av oss har våre favoritter – bevisste eller ubevisste.

Det kan være trygt å ha et språk med mye forbehold. Ved å bruke disse ordene slipper vi å føle oss så forpliktet av det vi sier. I en vanskelig eller nødvendig tilbakemelding for eksempel kan det være godt å fylle på med ”ganske og litt ”for å slippe å gjøre det altfor vanskelig for den som får tilbakemeldingen. Tror vi!

I salg og spesielt forhandlinger er det lett å prøve å få til et bedre tilbud for eksempel. Jeg husker at jeg i de situasjonene jeg prøvde å finne andre løsninger, ofte endte med løsningen jeg først hadde skissert. Det å prøve å få til noe blir veldig fort lite forpliktende.

Hvordan virker et språk med forbehold på oss?

Forskning viser at kommunikasjon er mye mer enn bare ord. Avhengig av situasjon viser det seg i de fleste tilfeller at kroppsspråk og stemmebruk veier tyngst i forhold til en budskapsformidling. Ordene i seg selv er ofte underordnet.

Hvordan kan det da ha seg at jeg mener tydelig ordbruk er viktig å legge vekt på?

Fordi disse tingene henger så utrolig nært sammen.

I NLP har vi en modell som synliggjør hvordan fysiologi, indre og ytre språk samt overbevisning og fokus påvirker hvilken tilstand vi til enhver tid er i (Tilstandstrekanten – se modell). Det interessante er å se, at ved å ha et utydelig og forbeholdent språk, får vi ofte et utydelig kroppsspråk samt et uklart fokus. Jeg har lang bakgrunn fra salg og har mange eksempler jeg kunne trekke frem derfra.


Tenk deg en selger som skal fram med sitt budskap, og er usikker på om han eller hun er hos rett kunde den dagen. Hvor lett er det ikke da å begynne å fomle med språket og reservere budskapet for å virke mindre ”selgende”? Hvor ofte medfører ikke også det et noe mindre offensivt kroppsspråk og mer utydelig fokus i forhold til målet om å selge varen til kunden du er hos?

Jeg husker godt en episode fra min tid som selger hvor jeg følte meg svært usikker i situasjonen. Jeg jobbet med salg mot næringsdrivende i en kommune som ikke hadde ønske om det jeg hadde å tilby. Etter hvert som jeg forsto at jeg ikke var ønsket velkommen av de næringsdrivende i kommunen husker jeg hvordan kroppen min sank mer og mer sammen, hvordan skuldrene mine bøyde seg forover, hvordan pusten min gikk fortere og hodet hang litt forover. Jeg kan huske at jeg nesten ikke klarte å få frem lyd i stemmen. I tillegg husker jeg hvordan ordene plutselig satt fast i halsen– det var akkurat som jeg ikke hadde det samme budskapet å komme med som jeg hadde hatt uken før da salget gikk så fint.

Et språk med forbehold skaper ofte et uklart kroppsspråk og av den grunn også svak eller feil fokus.

En annen måte å se det på kan være å se at fokuset i utgangspunktet er dårlig – noe som medfører et uklart budskap rent verbalt, og som igjen skaper et dårlig kroppsspråk.

Disse tingene henger med andre ord sammen.

Hvor sterk er en overbevisning om at jeg skal vinne om du tenker i ditt indre; ” jeg tror jeg kommer til å vinne, jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan”? Min erfaring er at for å bli best må du bestemme deg for det – helt uten forbehold!

Og dette leder meg videre inn på et forbeholdent språk i forhold til mål. I NLP har vi en modell i forhold til mål som heter SMARTØF (Spesifikt og Sansebasert, Målbart, Attraktivt, Realistisk, Tidsbestemt, Økologisk samt Formulert positivt). Noe av det viktigste i forhold til denne modellen er at vi definerer et mål som er helt spesifikt. Hvor lett er det? Jeg har jobbet med mange kunder/coacheer som tror de uttrykker seg spesifikt, men som om igjen og om igjen kommer med definerte mål som i seg selv er fulle av forbehold. ”Jeg skal bli litt bedre enn sist”, ” jeg skal prøve å bli mer strukturert” eller ”jeg skal prøve å ha 3 salg i uken”. Hvor sterk er din forpliktelse til å nå målet da, med slike forbehold?

Svært små. Vi lager oss selv rom til å finne plass for unnskyldninger om vi ikke når målene. Vi gjør det vi kan for å slippe å måtte forsake for å nå målene. For det å sette mål er i seg selv en enorm forpliktelse.

Så over til min refleksjon over hva dette betyr for mottaker av et budskap med forbeholdsord. Jeg innledet med å si at jeg først ved å lære meg å lytte skikkelig begynte å forstå hva alle våre forbehold betyr.

Lytting på 3 nivåer

1.nivå handler om å høre hva vedkommende du snakker med sier og la det være med det. Her er vår fokus på hva vi selv skal si når det blir vår tur til å snakke. På nivå 2 lytter vi på en måte som gjør at vi stiller utdypende spørsmål til det som blir sagt og på nivå 3 lytter vi til det som ligger over det som blir sagt og vi legger merke til hva vedkommende sier slik at vi ser den store sammenhengen.

Slik er det også med mennesker med mye forbehold. For hva sier det om oss? Er vi 100% trygge på oss selv når vi bruker et språk fullt av forbehold?

Er vi komfortable i den gitte situasjonen vi fyller opp med all slags ord som er totalt overflødige? Er vi ute etter å bli hørt for noe vi ikke sier direkte?

Mitt svar er ja! Min erfaring er at i veldig mange tilfeller kan jeg se klare sammenhenger mellom usikkerhet eller utrygghet og et språk fylt av forbehold. Med andre ord er jeg ekstra på vakt når jeg møter mennesker som ikke direkte forteller meg at de har noe som ligger og gnager, men som tydelig synliggjør sin sårbarhet gjennom et utydelig språk.

Og en ting er nå å være mottager av et budskap fullt av forbehold som coach eller konsulent, men hvordan virker det på en ansatt å få en tilbakemelding fra en leder som gjør det samme?

Mange av oss har i løpet av et langt jobb liv fått korrigeringer eller tilbakemeldinger av konstruktiv eller ukonstruktiv art. Hvor ofte har de vært klare og tydelige og helt spesifikke? Selv må jeg innrømme at jeg sliter med å finne noen riktig gode eksempler på akkurat det både som avsender og mottaker.

Jeg husker en gang jeg satt som helt ny leder. Jeg hadde fått jobb som salgsleder og skulle gi en konstruktiv tilbakemelding til en av de ansatte som ikke innfridde i forhold til de kravene vi hadde definert. Jeg slet enormt med å skulle gi denne tilbakemeldingen og gjorde det på en, etter min mening den gangen, meget human måte. Jeg pakket tilbakemeldingen inn i masse ord og skryt, og satset på at hun fikk med seg selve budskapet som var at hun ikke leverte godt nok. Da jeg siden fikk høre at hun hadde gått tilbake til de andre kollegene og fortalt hvor utrolig fornøyd jeg var med henne ble jeg skikkelig provosert. Hvordan var det mulig å si noe slikt etter å ha fått ”så det sang av meg”?

Jeg valgte heldigvis å holde en lav profil i forhold til å gå tilbake til henne den gangen, og har siden sett hvilken enorm tabbe jeg selv gjorde. Ved å fylle på med alle slags forbeholds ord kom jeg ikke tydelig frem med mitt budskap. Det var med andre ord en helt meningsløs tilbakemeldingssamtale jeg hadde lagt bak meg. Og jeg tror dessverre ikke jeg er den eneste med slike erfaringer…

Hva skjer når vi slutter å bruke ord som gir et forbehold?

Flere av mine kunder og kursdeltagere er blitt gjenstand for min iver etter å få varig endring i språket. Jeg har det med å terpe om igjen og om igjen på de samme tingene slik at de blir bevisste på sine uvaner. Det å gjøre dem bevisst gjør det mulig for dem å skape endring.

Mange metoder kan benyttes i denne kampen. Jeg har selv vært med på å bli kjørt gjennom transer for å forkaste de unødvendige ordene. Andre vet jeg har hatt visuelle avskjeder med ordene ved fysisk å brenne papiret de står på. En av mine kursdeltagere fortalte meg for litt siden at han hadde valgt å gi seg selv sanksjoner i kampen mot ordet ”prøve”. I annenhver setning snakket han om at han skulle prøve å få til…, prøve å ditt og prøve å datt. Dette så han etter hvert verdien av å bli kvitt. Han liker å ta seg en røyk og bestemte seg for at han for hver gang han sa prøve skulle utsette røyken han ønsket seg med 15 minutter. Dagen han måtte vente i 3,5 timer før han fikk sin sårt ønskede røyk skjedde det noe. Han kjente virkelig på kroppen hvor smertefullt det var og har etter den dagen forlatt ordet i større og større grad. Hele hans kommunikasjon ble endret ved å endre denne uvanen. Da han rett før sommeren skulle legge frem sine mål for høsten sto han frem både tydelig og klar i sitt språk. Nok en gang fikk jeg en bekreftelse på hvor sterkt ord, kropp og overbevisning henger sammen. Mannen sto frem som en proff formidler, klar i talen med et strømlinjeformet kroppsspråk og meget tydelig i sin budskapsformidling (ref. Tilstandstrekanten).

Hva skal til for å skape endring?

1. Bevisstgjør deg hvilke forbeholdsord du benytter
2. Be kollega/familie om hjelp til å fortelle deg når du bruker ordene
3. Lag ”straff” til deg selv når uønskede ord blir benyttet
4. Endring tar vanligvis mellom 4 – 6 uker.

Hva er det å vente på …?

Lag deg et mål – helt uten forbehold!

Lykke til!

Berit Wattne Andsem
DNCF sertifisert Coach

Artikkelen har tidligere vært publisert på karrierelink.no.

Kommentarer