Helping! How to offer, give and receive help

Publisert torsdag 1. oktober 2015, av Erica Grunnevoll, i Boktips

Mari Ellestad skriver i sin anmeldelse av boken Helping hvordan E. Schein starter med å definere hva hjelp er. Han skiller mellom «helpful» og «unhelpful» hjelp, formell og uformell hjelp og beskriver ulike scenarier hvor hjelp utøves.

Helping, E Schein

Helping
How to offer, give and receive help
Understanding Effective Dynamics in One-to-One, Group, and Organizational Relationship
Forfatter: Edgar H. Schein
Utgivelsesår: 2009

OM FORFATTEREN:
Edgar Schein Ph.D., f. 1928, har en doktorgrad i sosialpsykologi fra Harvard University (1952), og har undervist på et av verdens ledende universiteter; MIT Sloan School of Management i Cambridge siden 1956. I 1978 ble han utnevnt til Professor ved samme universitet, og er dag Professor Emeritus. Schein har skrevet en rekke bøker og artikler innen temaene ledelse, organisasjonsutvikling, prosessfasilitering og organisasjonskultur. I sine betraktninger og teorier tar Schein blant annet utgangspunkt i sosiologi, antropologi og sosialpsykologi. I tillegg til å undervise på MIT, har Schein bistått en rekke organisasjoner som konsulent.

HOVEDLINJENE I BOKEN:
Schein starter med å definere hva hjelp er. Han skiller mellom «helpful» og «unhelpful» hjelp, formell og uformell hjelp og beskriver ulike scenarier hvor hjelp utøves. Felles for alle disse, er i følge Schein at det å hjelpe involverer mer enn en person, og må i så måte betraktes ut i fra at hjelp utøves i relasjon mellom mennesker. Det er denne relasjonen boken er sentrert rundt.

Schein hevder at vi, når vi ber om- eller mottar hjelp, emosjonelt og sosialt setter oss i en posisjon av «one down». Han beskriver dette som et midlertidig tap av status og selvtillit. Den som blir spurt om hjelp, eller av andre grunner inntar den hjelpende rollen, vil i motsetning bli satt i en posisjon av «one up», hvilket innebærer en umiddelbar økning i status og makt. Med dette ønsker Schein å illustrere at det i utgangspunktet vil være en naturlig ubalanse i maktforholdet mellom den som mottar- og den som gir hjelp. For å bygge en god hjelpende relasjon må den som er «one up» kjenne til dette, og bruke den den første tiden til å bygge opp statusen til den som er «one down». På den måten vil relasjonen oppleves mer likeverdig, og det blir enklere for begge parter å gi og motta relevant og nyttig hjelp.

Videre skisserer Schein tre ulike roller den som gir hjelp kan innta:

  • Ekspert; deler informasjon, kunnskap og kompetanse som vil kunne hjelpe en annen å løse et problem
  • Doktor; diagnostiserer, deler informasjon, kunnskap og kompetanse om problemet, i tillegg til å komme med løsning
  • Prosesskonsulent; fokuserer på kommunikasjon, stiller spørsmål og skaper en relasjon hvor den som mottar hjelp eier problemet og finner løsningene selv.

Alle de tre rollene har områder hvor de kan komme til sin rett, og ofte sjonglerer den som hjelper mellom disse tre. I følge Schein vil det imidlertid være lurt å starte i prosesskonsulent-rollen for å skape tillitt. Han bedyrer at uten tillitt vil ikke den som skal gi hjelp få nok og riktig informasjon fra den som skal hjelpes, til å kunne gi nyttig og relevant hjelp. Når tillitt er etablert kan den som hjelper velge hvilken rolle som er mest hensiktsmessig ut i fra situasjon og relasjon. I en god hjelpende relasjon er det prosessen som er viktig, ikke innholdet i problemet eller ekspertisen til den som skal hjelpe. Med dette mener Schein at det er gjennom prosessen begge parter i relasjonen blir klar over hva som faktisk er behovet. I mange tilfeller, sier han, er hjelpen som blir gitt enten unyttig eller uønsket. For å unngå dette, må den som skal hjelpe stille spørsmål til den som skal hjelpes for å få informasjon. Schein beskriver fire måter å innhente informasjon på:

  • Pure Inquiry har som formål å bygge opp statusen til den som skal hjelpes, er undrende, støttende og går fra generelt til spesifikt abstraksjonsnivå.
  • Diagnostic Inquiry har til hensikt å øke selvbevisstheten til den som skal hjelpes, samt utfordre til å se ulike perspektiver, muligheter og konsekvenser
  • Confrontational Inquiry handler om at den som hjelper kommer med forslag, ideer, hypoteser og meninger som den som skal hjelpes må forholde seg til. Denne typen spørsmål hører som regel til ekspert- og doktor-rollen, og må kun benyttes dersom tillit er etablert.
  • Process-Oriented Inquiry fokuserer på interaksjonen mellom den som hjelper og den som skal hjelpes- «her og nå». Formålet med dette er å avsjekke i hvilken grad hjelpen som er gitt er nyttig, og i hvilken grad tillit er etablert.

Store deler av boken er viet til den hjelpende «en-til-en» relasjonen, f.eks. doktor-pasient, konsulent – kunde, parforhold el.l. Det er imidlertid viet et kapittel spesifikt til hjelpende relasjoner i team. Her legger Schein vekt på å bygge en intern kultur basert på konstruktiv feedback, felles refleksjon og åpen dialog. I tillegg peker han på viktigheten av at alle kjenner, og er trygge på sin egen rolle i teamet. Dette vil skape den tryggheten som behøves for å muliggjøre en felles hjelpende relasjon på tvers av alle teammedlemmene.

Avslutningsvis lister Schein opp syv generelle prinsipper med tilhørende tips til den som ønsker å skape den gode hjelpende relasjon.

FOR MEG PERSONLIG OG SOM COACH:
Når jeg blir spurt om å hjelpe noen i det daglige, tar jeg meg ofte i å overøse den som spør med forslag og ideer, egne erfaringer og velmenende råd. Jeg tar vedkommende på alvor og ønsker å vise at jeg både har tid og ressurser til å hjelpe. Som coach ville jeg selvfølgelig ikke gått frem på denne måten. Da vil jeg bygge rapport, utforske hva coachee egentlig ønsker, sette vedkommende i forsetet og være en støttende, utfordrende, nysgjerrig samtalepartner. Jeg trer inn i en rolle når jeg skal coache, og med det tar jeg med meg verktøykassen min inn i situasjonen. I hverdagen blir ofte verktøykassen stående igjen utenfor. I mange sammenhenger ville det også bli helt feil å ta på coaching-hatten. På den andre siden opplever jeg ofte å få hjelp jeg ikke har bedt om eller annen hjelp enn det jeg har behov for. Jeg kan være ganske egenrådig, og jeg kjenner at jeg blir frustrert og irritert når dette skjer.

Prinsippene i boken HELPING er beskrevet på en måte som gjør de anvendelig både i hverdagen og som profesjonell coach og konsulent. Det som fasinerer meg med boken er hvor elegant Schein beskriver hvordan hjelp ofte ender meg å være direkte unyttig, fordi den som gir hjelpen ikke har funnet ut av hva den som spør ønsker hjelp til. Andre ganger kan man bli så ivrig i sin lyst til å hjelpe, at den andre trekker seg unna og motsetter seg hjelpen. Dette kan lett unngås ved å huske på prinsippet «one up/one down», i tillegg til å stille spørsmål ved hva vedkommende egentlig ønsker, før hjelpen gis. Jeg opplever også å ha funnet en forklaring på hvorfor jeg reagerer som jeg gjør når de rundt meg «bare vil hjelpe».

På mange måter er ikke dette noe nytt. Søren Kirkegaard beskriver mye av det samme i diktet «Om at hjælpe», og det er også mange paralleller til NLP og Meta-Coaching. Likevel har boken gitt meg nye, enkle og konkrete verktøy, samt bredere forståelse av dynamikken som utspiller seg i en relasjon hvor jeg enten skal hjelpe eller hjelpes. Jeg har også laget en modell av hovedprinsippene i boken, som jeg tar meg videre og som jeg ønsker å formidle til team, ledere og andre coacher/konsulenter med det formål å gi et bilde på Edgar Scheins teori om det å hjelpe:

modell Mari Ellestad etter E.Schein Helping

Jeg anbefaler boken på det varmeste!
Mari Ellestad,
Konsulent i  Rambøll Management Consulting og
deltaker på leder- og coachutdanningen hos CoachTeam

Kommentarer