God nok!

Publisert tirsdag 17. april 2018, av CoachMagasinet, i Redaktørens Spalte

CoachMagasinets redaktør Atle Øi ønsker debatt om "god nok"-begrepet. Han mener det kreves balanse.

I coachingverden er det mye fokus på at vi må kjenne oss «gode nok».

Generasjon-prestasjon, «flink pike»-syndromet, osv. må vi med alle midler kjempe i mot. Vi er gode nok som vi er, og trenger ikke bekymre oss eller ta skade hverken på selvtillit eller selvfølelse. Så gode nok er vi, at det nesten er rart at ikke alle ser det …

Rundt oss er det imidlertid en haug med mennesker som vi ikke synes er gode nok. Det er energityver, baksnakkere, jantelovdyrkere, og annet pakk. Folk vi for enhver pris må holde på en armlengdes avstand og vel så det.

Det er veldig behagelig å være god nok. God nok i verdens rikeste land må en bare nyte. Lene seg tilbake og bare ta innover seg at alt det en kunne vært misfornøyd med, faktisk er ens egen identitet, og at andre får «ta meg slik jeg er»

Om du aner ironien i innledningen så er antennen din oppe. Ja,  det er litt ironi i dette «god nok» som vi omgir oss med hele tiden. Mitt poeng er ikke å hevde at vi ikke er det, men hvordan vi bruker det. Atter en gang dreier seg om balanse.

Nylig gjorde jeg i jobbsammenheng en avtale med en organisasjon som heter «Go’nok». De jobber spesielt rettet mot barn og unges selvfølelse og gjør, slik jeg kan vurdere det, en kjempejobb. Denne målgruppen er i en sårbar fase av livet og bygger mye av fremtidens selvbilde akkurat nå. Selvsagt skal vi booste disse barna/ungdommene. Det er nok av krefter som jobber for å frata dem troen på at de er gode nok, og her er bare å pøse på.

Vi må gjerne også gjøre det med voksne som vi møter på vår vei både privat og i jobb. Vi trenger alle anerkjennelse, så enkelt er det.

MEN, så var det dette med balanse. Det har slått meg at «god nok» begrepet blir misbrukt, som så mye annet. De fleste av oss er vel langt fra gode nok og bør absolutt ikke slå oss til ro med egen fortreffelighet. De fleste av oss beveger oss i rommet mellom «skjerp deg» og «er det så farli’a». Jeg tror vi gjør oss selv og våre kunder en bjørnetjeneste ved å overdrive «god nok» begrepet. Det kan faktisk hende at vi stjeler all kraften i ordene fra de som virkelig trenger det. Hvis vi alle kler oss i offerets klær, blir reelle ofre umulige å identifisere og hjelpe.

Vi må rett og slett slutte å overforbruke begrepet. Jeg kjenner så alt for mange selvidentifiserte  «flinke piker» (og gutter) og sliter ofte med å se flinkheten deres. Om det er det at de synes det er slitsomt å forholde seg til alle kravene samfunnet setter til dem, så kan det hende at «skjerp deg» kunne vært et bedre råd å gi. Hvem har sagt at det skal være problemfritt å leve, og sannsynligvis ville 90 % av jordens befolkning gladelig byttet med dem…

Jeg vet jeg banner i coachingkirken når jeg skriver dette, og det er også målet. Jeg liker debatt og motstand. Det et der energi, dynamikk og refleksjon skapes. Så hva mener du?

En som også snakker om god nok, men i en litt annen vri, er Trine Øfsti Bråten. Anbefales!

 

Kommentarer