Frame Games

Publisert søndag 29. april 2012, av CoachMagasinet, i Boktips

If we do not understand the operating frame games in our life, we will remain pretty much clueless as to why we think, feel, and act as we do, where others come from, and what we can do to increase the quality of our lives and relationships.

images

Conversely, understanding the game clues us in on the very secrets of human personality, relationships and «reality». (side 21)

Navnet L. Michael Hall, Ph.D., burde være kjent for de fleste som driver med eller interesserer seg for coaching av en eller annen art. Likevel, for dem som bare har hørt det sånn i forbifarten, her er en liten oppfrisker:

L. Michael Hall, Ph.D. er en amerikansk psykolog med doktorgrad innenfor kognitiv behavioristisk psykologi. Kort fortalt er dette en retning som fokuserer på å forstå hvordan tanker og følelser som påvirker oppførsel. I praksis vil det si at gjennom å påvirke hvordan et menneske tenker og oppfører seg, søker psykologen å hjelpe den enkelte å kontrollere sine følelser.

Hall fattet etter hvert interesse for NLP som fagområde, og studerte på slutten av 1980-tallet under Richard Bandler, som han senere også både har skrevet bøker for og om. Imidlertid ønsket Hall å utvikle tankegodset videre, og sammen med Bob Bodenhamer skapte han fagområdet Neuro-Semantikk. The International Society of Neuro-Semantics ble opprettet i 1996, og har nå tilstedeværelse i over 40 land. I 2002 startet han sammen med Michelle Duval arbeidet med The Meta-Coach Training System for utdannelse og trening av coacher over hele verden.

Hall er også svært aktiv som forfatter, og har skrevet over 30 bøker og mer enn 100 artikler gjennom årene.

Frame Games

I boka Frame Games bruker Hall nettopp «rammer» og «spill» for å forklare grunnleggende trekk ved hvordan vi som mennesker tenker, føler og handler.

Konseptet med rammer kan best forstås ut fra «referanserammer» (frames-of-reference) og det engelske «frame of mind». Utgangspunktet er at når vi opplever noe, refererer vi til en tankeskapt struktur for å skape mening. I følge Hall begynner vi å skape slike strukturer – rammer – allerede første gang vi opplever noe. For svært unge barn, vil noe de opplever første gang simpelthen være en referanseramme neste gang de opplever noe tilsvarende. Over tid blir disse rammene mer solide, og som med rammer rundt fotografier og bilder vil vi etterhvert ikke legge merke til rammen i seg selv – kun innholdet i rammen. Rammen vil da etterhvert bli en «frame of mind», en måte vi har lagt oss til å tenke på. En «frame of mind» beskriver våre holdninger til livet og hvilke tilstander (følelser) vi henter frem i møtet med virkeligheten. Og ettersom vi bruker våre «frames of mind» til å skape mening i verden og definere hvordan vi handler og føler, vil disse til slutt definere det rammeverk som utgjør vår personlighet – det blir til «slik vi er», og etableres som en sannhet om hvordan verden «er».

Den menneskelige evnen til refleksjon over egne tanker, følelser og erfaringer gjør dessuten at vi over tid ikke bare skaper oss de umiddelbare rammer som fortolker og lager mening av hendelser i verden rundt oss, men også rammer for de rammene vi har – lag på lag. Vi gjør dette fordi vi tenker om det å tenke, og om det å føle. Gjennom å reflektere over hvordan vi opplever noe, og hvorfor, skaper vi ny mening og en ny ramme rundt den umiddelbare referanserammen.

For å forklare dette bruker Hall en fem år gammel gutt – Jim – som eksempel. Jim opplever at i det han svarer sin mor frekt, inntreffer et jorskjelv. I Jims hode skjer det en sammenkobling – en referanse – av de to hendelsene. Hans rammer om dette kan kanskje utvikle seg omtrent som dette: Det er farlig å si noe frekt > Det er best å ikke si noe til en autoritetsfigur som de kan mislike > Det er tryggest å ikke skape bølger, best å være på den sikre siden > Jeg er en nervøs fyr > Verden er farlig.

For hver gang Jim trekker en konklusjon basert på sine tidligere konklusjoner og overbevisninger, setter han en ny ramme, til han har et helt sett med rammer-om-rammer, som alle kjennes ekte og troverdige. Og det er disse rammene Jim vil bruke som referanser for fremtidige hendelser i livet. Med et slikt «kart» over verden, vil han ikke kunne se verden som full av muligheter – han vil rett og slett ikke være i stand til å tolke verden på den måten. Derimot vil han gå igjennom livet med en «visshet» om at alt er farlig, gjennomsyret av en usikkerhet som vil forhindre ham fra å ta sjanser eller stå opp for seg selv og være synlig.

I tillegg til rammene vi bruker for å skape mening, introduserer L. Michael Hall begrepet «spill», eller «games». Enhver ramme innebærer også et sett med regler for hvordan man kan spille rammens spill. Ta for eksempel fotball – så fort du forteller en gruppe niåringer at det er fotball de skal spille, deler de seg inn i to lag, setter opp mål og spiller i vei – med tydelig definerte regler. Likevel er det slik at når vi snakker om en kamp (et konkret spill), er det hvem som gjorde hva og hva stillingen ble som er viktig – ikke å repetere spillets regler. Slik er det også med de spillene vi spiller i hverdagen – enten rammen for spillet heter «Finn en syndebukk», «Verden er full av muligheter» eller «Det er gøy å lære og få nye innsikter».

Ta for eksempel rammen «Finn en syndebukk» (The Blame Game) – vi vet jo alle hvordan det spilles. Når noe ikke er bra, når jeg ikke har det noe fint, da må noen ha skylda. Og det er selvsagt ikke meg. Den som er flinkest til å lempe skylden over på en annen, vinner. «Sjefen gjør meg sint», «Jeg bare måtte svare henne sånn, når hun sier ting på den måten», «Når du bruker det tonefallet får du meg til å kjenne meg som jeg er 4 år igjen – jeg kan ikke fordra at du forsøker å kontrollere meg slik». Her er utfordringen å kjenne igjen mønsteret, rammen, og unngå å gå inn i den enkelte konflikten og megle eller fordele skyld. Det er rammen som er problemet – her forutsettes det at den enkelte ikke har noe annet valg enn å føle eller reagere på en gitt måte. Den som spiller dette spillet har blitt fullstendig reaktiv og gir ikke seg selv andre muligheter enn å bli sint, forsvare seg eller føle seg kontrollert. For å avvise denne rammen må spilleren selv forstå at det ikke finnes noen årsakssammenheng her ut over den vi konstruerer selv. Ingen kan tvinge oss til å føle eller reagere på en gitt måte. Spilleren må finne frem til rammen «Jeg har selv eierskap til og ansvar for mine følelser, tanker, handlinger og ord – mine Power Zones».

Alternative rammer for samme handling eller hendelse gir ulike opplevelser av den samme hendelsen. Se bare hvordan «Å diskutere med ham er som å drive krigføring på høyt nivå» (The War Game) indikerer et annet regelsett og en annen opplevelse enn «Å diskutere med ham er som å danse en heftig samba» (The Dance Game), til tross for at begge setningene omhandler intens kommunikasjonen mellom to individer.

En gjør-det-selv-guide til å avsløre, endre og leke med rammer

L. Michael Hall har i boka «Frame Games» satt seg fore å ta leseren med på en reise fra erkjennelse, gjennom forståelse og til mestring av selve «Frame Game»-spillet (Frame Game Mastery). Målet er å gjøre leseren kompetent til å sette sine egne rammer, og hjelpe andre til å forstå og sette sine rammer. Hall skriver i et muntlig og lite akademisk språk, og gir oss kun små hint om teoretisk og metodisk opprinnelse og historie. Boka krever ikke forkunnskaper som sådan, og flere kjente øvelser og konsepter er forklart svært enkelt og greit i løpet av boka (Meta-ja/nei, Power Zones og VAK, for å nevne noen). All teorien er levendegjort gjennom mange og gode eksempler. Om jeg skulle komme med en innvending, måtte det være at han har en tendens til å gjenta seg selv og til tider oppramsende stil, noe som kan gjøre det tungt for en leser som ikke er vant til å lese engelske bøker. Det eneste rådet jeg kan gi her er å lese relativt fort igjennom, og heller hoppe over ord innimellom – sjansen er stor for at du får med deg innholdet uansett.

Boka er i all hovedsak delt i to deler; en del som forklarer teorien rundt rammer og spill og hvordan man spiller «Frame Games», og en del som skal kunne fungere som et «oppslagsverk» over gode rammer å ha med seg i livet.

I løpet av bokas første del lærer vi hva rammer er, hvordan de oppstår, hvordan man skal kunne avsløre og analysere dem. Her får vi blant annet høre at vi skal se etter hvem spillerne er, hva som starter spillet, hvilke regler som gjelder og hvordan man avgjør hvem som vinner. Ved å gi rammen et navn er vi med på å «avsløre» den og gjøre den som spiller oppmerksom på rammen – dette i seg selv kan gjøre en stor forskjell for den enkelte. Hall oppfordrer også til å stille kontrollspørsmål om rammens økologi – hvordan spilleren påvirkes av den, om spilleren ønsker denne rammen eller ikke, og hvilken ramme som eventuelt kunne være bedre.

Når Hall har etablert en plattform – forståelse og evne til å gjenkjenne rammer – tar han leseren videre i prosessen med å endre rammene til noe som er mer hensiktsmessig for oss. Her får vi nærmest en steg-for-steg forklaring på hvordan vi kan avvise eller endre en ramme, og hvordan vi kan installere en ny ramme både direkte og indirekte. Her får vi en hel «verktøykasse», med både historiefortelling, metaforer, språkmønstre, Meta-ja/nei, repetisjon, Mind-toMuscle – og enda noen til. Han oppfordrer oss også til å sørge for at vi designer reglene for rammen på en slik måte at vi kan ha det gøy og vinne ofte, og med nok fleksibilitet til at det er mulig å endre på dem.

I bokas andre del gir Hall oss rett og slett et vell av eksempler på gode og nyttige rammer innenfor flere områder, både innenfor personlig styrke og mestring, suksess, mellommenneskelige forhold, helse og evne til å overbevise. Her er det rene godtebutikken, det er bare å plukke og mikse. Det skal godt gjøres å ikke finne noe nyttig her. Og for å virkelig understreke nytteperspektivet har han lagt til et eget kapittel som oppsummerer alle de «hemmelighetene» vi har latt oss fortelle om rammer i løpet av boka, og selvsagt til slutt både en kort ordbok og en oversikt over rammene som er representert i denne delen av boka.

Så – er denne boka nyttig?

Ja, det er den. Rammer er et godt konsept å tenke med, og enkelt å forklare for andre. Det er også en teknikk som åpner for en humoristisk og utfordrende form for coaching, da både coach og coachee kan leke med å sette navn på rammer, oppdage regler og sette holdninger og hendelser i nytt lys med enkle virkemidler. Noe så enkelt som et litt morsomt navn både ufarliggjør og trekker oppmerksomheten vekk fra innhold og ut mot struktur og mønstre, og samtalen kan dreie fra enkelthendelser – det enkelte spill eller den enkelte kamp – til hvilke regler som gjelder, og hvordan rammen krever at spillet spilles.

Jeg har hatt anledning til å prøve ut denne teknikken i flere sammenhenger de siste månedene, og er hjertelig overbevist. Hvilke regler gjelder for eksempel i spillet «Flinke piker sier alltid ja»? Hvordan kan du vinne det spillet? Er det en god ramme for deg? Eller hva med «Jeg er fotsoldat og sjefen er offiser, så jeg har ikke noe valg»? Hva betyr det for deg når sjefen ber deg om å utføre oppgaver som ikke er en del av stillingsbeskrivelsen din, eller ber deg ta oppdrag du ikke føler at passer med din kompetanse? I begge tilfeller utløste denne innsikten et ettertenksomt «huh……», etterfulgt av en forløsende samtale om hvordan andre rammer kunne være mer hensiktsmessige.

Så konklusjonen må være at dette er en bok det er verd å få med seg. Og best av alt er kanskje at når forståelsen av hva rammer er og hvordan de virker har satt seg, så dukker de jammen opp og blir synlige over alt. På godt og vondt gir det ny innsikt i hvorfor både jeg og andre tenker og føler og oppfører oss som vi gjør.

Frame Games
Persuasion Elegance
Winning at the Games of Life

L. Michael Hall, Ph.D.

Camilla Grøneng
camilla.groneng@gmail.com

Come then and learn to play the frame games with skillful awareness and become a true master of your own destiny. (side 23)

Let the games begin! (side 24)

Kommentarer