«5 på gaten» i Jessheim. Tema: Coaching (4)

Publisert fredag 6. desember 2019, av Atle Øi, i Coaching, Kommunikasjon, Selvutvikling, Suksesshistorier

Hvis jeg sier Coaching, hva tenker du da?

  • Så rart at du spør om det. Jeg har nettopp begynt å gå til en coach og innser at jeg burde gjort det for lenge siden. Jeg har nok som mange andre vært litt skeptisk, men søsteren min ga meg et telefonnummer til en hun visste om som skulle være god.

Når du sier du skulle gjort det for lenge siden antar jeg at du har hatt en god opplevelse?

  • Utvilsom, coachen min utfordrer meg på områder som har fått meg til å tenke. Noen ganger føler jeg at han er litt for tøff med meg, men jeg ser at det er en plan bak det. Jeg er god til å prate for meg og kan nok ha en tendens til å unnvike å gi ærlige svar ved å snakke meg rundt ting (Hun ler) Coachen min avslører denne taktikken og jeg ender opp med å måtte svare ærlig.

Du trenger ikke fortelle hva du utfordres på, men jeg blir jo nysgjerrig?

  • Ikke noe jeg er flau over å fortelle. Mitt problem har alltid vært at jeg starter opp en masse ting uten å fullføre. Jeg går fort lei og ender opp med mange halvferdige kurs, oppussingsprosjekter og forretningsideer. Jeg skuffer meg selv og kan nok også irritere omgivelsene mine med det.

Hvordan utfordrer coachen din deg på dette da?

  • Det første han begynte med, var å kartlegge alt jeg bruker tid på. Deretter pratet vi om det å sette av nok tid til uplanlagte ting og så kom vi frem til hvor mye tid jeg egentlig hadde av kapasiitet til mine mange ønsker og ideer.Det ble ikke så mye tid igjen og jeg innser at jeg må begrense ambisjonsnivået mitt – gjøre èn ting om gangen. Det høres jo så enkelt ut når jeg sier det sånn, men det har faktisk smertet å innse at alt jeg har i hodet kommer til å ta mange mange år å gjennomføre.

Trengte du en coach til dette da , når det var så enkelt?

  • Ja faktisk for jeg har alltid hatt en «image» på å være en igangsetter og har vel kanskje vært litt stolt av det også. Når jeg systematiserer livet mitt mer blir jeg mer bevisst på at jeg kanskje setter i gang enkelte ting mest for for å imponere andre, for å bevise at jeg er den de tror jeg er, mens jeg egentlig bare pådrar meg mye stress som plager meg. (Hun himler med øynene over egen atferd) Nå ha jeg faktisk bestemt meg for å begynne med meditasjon for å lære meg å slappe av. Jeg må jo bli selvhjulpen etterhvert.

Hva sier søsteren din nå da, det var jo hun som sporet deg til rett person?

  • Hun kunne jo sagt. «Hva var det jeg sa» men jeg tror hun er redd jeg skal provoseres av det, så hun holder klokelig kjeft (hun ler godt)

Tror du Coaching er for alle?

  • Før ville jeg nok sagt nei på det, ville for eksempel ikke tenkt på mannen min som en typisk  coachingkunde, men nå tenker jeg egentlig annerledes på det. Mannen min har på eget initiativ sagt at han vurderer å ta noen timer han også, men hva han har som utfordring forteller jeg ikke deg, da ville han blitt pottesur (hun ler så høyt en dame som går forbi snur seg og kikker på oss)

Noe helt annet, hva er planene dine for julen?

  • Jeg skal feire hjemme med familien, og i romjulsdagene skal jeg faktisk lese en bok om coaching som søsteren min har gitt meg. Hun vurderte å bli coach og har mye litteratur som hun mener jeg vil like.

Du får passe på at du ikke begynner på en masse bøker samtidig nå da sier jeg og blunker til henne. Hun tar poenget og ler godt igjen. Nei det har du rett i svarer hun. Det er lett å skli ut når en er en type som meg.

Jeg setter meg på en kafé og renskriver det korte  intervjuet. Det slår meg hvor mange som «burde kommet før» Så mange som kunne fått et bedre liv om de tok grep tidligere i livet. Men det er vel kanskje slik at et problem må smerte før man innser sitt eget beste. Synd men sant.

Attachment.png

Kommentarer