Er «god nok» begrepet politisk korrekt svada fra Coachingverden?

Publisert onsdag 6. november 2019, av Atle Øi, i Diverse

I sommer inviterte jeg DNCF sine medlemmer til en debatt rundt dette litt forslitte «god nok» begrepet. Jeg provoserte med vilje for å lokke frem meninger, men det var er ikke provokasjon for provokasjonens skyld, snarere en bevisst spissing av en mening som ikke er hugget i sten. (Les: Villig til å endre mening) Under ser du provokasjonen, og under  der noen av svarene som kom …

Jeg skal skrive en artikkel i CoachMagasinet som heter «god nok» Personlig synes jeg dette er et forslitt innholdsløst moteord i vår bransje. Jeg hører det overalt og alt dreier seg om å akseptere seg selv som man er, senke lista, senke skuldrene, være fornøyd med seg selv, få ned stressnivået, være raus med seg selv og andre osv osv.

Tanken om å unngå selvplaging for å oppnå et godt liv er selvsagt en god intensjon. Jeg hører ofte «flink pike» uttrykket bli brukt og skjønner at mange kvinner stresser seg i hjel på så mange arenaer at de slites helt i stykker. Men nå skal jeg provosere og jeg gjør det ikke for provokasjonen I seg selv. Jeg gjør det fordi jeg tror vi som coacher drar dette alt for langt både i forhold til oss selv og våre kunder. Jeg tror vi er blitt overfokusert på at vi er «gode nok» Hvis det ga oss og våre kunder lykke, kunne det jo vært OK, men jeg tror dette blir hule ord som vi innerst inne ikke tror på selv en gang. Når vi sier noe og gjør noe annet over tid, mister ordene sin betydning, og det er ikke bra. Ord er utrolig viktig for oss både i kommunikasjon med andre og oss selv, og må holdes i hevd.

Så hva er så grunnen til at jeg mener at vi ikke er gode nok? Ganske enkelt fordi det heller dreier seg om realisme eller kanskje heller mangel på sådan i våre ambisjoner. Vi er ikke gode nok, så langt derifra. Vi er kanskje heller for late og bortskjemte de fleste av oss. Vi har et forbruk, en livsstil og noen forventninger som svært få andre i verden kan drømme om, og det er naturlig at det koster innsats om en skal være med på dette kjøret. Når vi skal ha alt må vi kanskje også gi alt, og da må vi inn i hamsterhjulet  og løpe så fort vi bare kan …. Hvis ikke vi gjør det er det nok noen andre som gjerne bytter plass …

Vi kan fortsette å klage over at vi burde bli bedre på å føle oss «gode nok» men om vi skal gjøre noe med det må vi se på målene vi setter oss. Vi må sannsynligvis justere dem. Vi er ganske sikkert ikke gode nok om vi opprettholder våre forventninger til alt vi skal være og eie.

Nå vil nok mange si at dette med å være «god nok» dreier seg om noe annet enn kommersiell higen etter økt levestandard. De vil kanskje si at det dreier seg om manglende selvfølelse og følelsen av ikke å strekke til på en rekke områder som ikke dreier seg om ting som koster penger. Jeg kan langt på veie være enig i det og skal ikke male et svart/hvitt bilde men jeg tror det er volumet som blir problemet. Som kjent kan ėn dråpe få det til å flyte over. Det vil alltid være forventninger til oss som partner, som forelder, som venn som ansatt osv. Det er noe sundt i slike forventninger. De er en motvekt mot en del «motkrefter» som styres av vårt bedagelige gen …

Så til konklusjonen. Vi bør vurdere bruken av «god nok», «flink pike» og mye annet i denne «uttrykksfamilien» Vi må ansvarliggjøre oss selv og andre i forhold til forventninger. Skal du ha alt må du forvente å gi alt. Det er  ikke sikkert kroppen og psyken din tåler det, og da  gjelder det å justere forventningene i tide og komme seg ut av hamsterhjulet. Vi gjør sannsynligvis både oss selv og våre kunder en bjørnetjeneste om vi bygger for mye oppunder aksepten rundt at vi er gode nok. Vi er sannsynligvis gode nok for et lavere nivå og da må vi bevege oss dit og kjenne på mestring, lavere puls og et lykkeligere liv.

Før jeg skriver artikkelen vil jeg gjerne ha innspill fra dere i DNCF. Jeg vil krydre med deres kommentarer og gjerne også motforestillinger. Jeg har sagt vi skal utfordre mer og uenighet er viktig for dynamikk. Hvis alle er uenige er det også en for, for enighet, så da mister vi dynamikken igjen, men kjør på …

Avsender av respons er anonymisert da svarene kom på en lukket gruppe.

Respons 1:

Håhåhå. 😁Elsker dette! Jeg måtte skikkelig i tenkeboksen.

Angående tema. Wow. Her fikk jeg mange tanker.

😊

Du er god nok.

Du er som du skal være her og nå, men ditt perspektiv, dine vaner, din tro, ditt håp, dine visjoner og dine omgivelser er sannsynligvis ikke gode nok. Kanskje de er gode nok idag, men vil føre deg til en ikke god nok situasjon i fremtiden.

Du er god nok, hvis du med hånden på hjertet føler det, hvis ikke er du god nok til å gjøre noe med det.

Respons 2:

Du får meg til å reflektere, det synes jeg er kjempebra! 😀 Jeg er veldig enig i at vi og folket generelt overforbruker begrepene «flink pike» og «god nok» og at det fort blir til floskler som ikke egentlig sier så mye. Vi som coacher bør nok jobbe med å finne andre, mer konkrete og beskrivende ord. Det krever bevissthet og vilje fra vår side. 💪

Du skriver: «Vi må ansvarliggjøre oss selv og andre i forhold til forventninger. skal du ha alt må du forvente å gi alt. Det er ikke sikkert kroppen og psyken din tåler det»

Jeg opplever at det er kjernen av problemet, at mange løper og løper og skal bli best i det meste, og dess nærmere de kommer, dess mer uoppnåelig blir det «perfekte» som de higer etter- og selvfølelsen daler.

Jeg tror at fokus må vendes bort fra prestasjoner.»God nok», handler etter mitt hode mer om overbevisningene vi har med oss i bagasjen om oss selv, våre ressurser, vår verdi og om forventninger til livets opp- og nedturer, og hva vi føler oss berettiget til å få ut av dette livet. Man kan nå langt i livet uten å føle seg «god nok».

I det oppjagede samfunnet vi lever i her på «toppen av pyramiden» tror jeg det handler mer om å finne tilbake til roen og aksepten i seg selv, for å føle seg bra i seg selv. Det er  nok et velstandssymptom, de som har lite har helt andre fokus og ting å bekymre seg for.

Respons 3:

Dette er viktig.                                                  

God nok i feks, gjennomgang av livshjul, som i hva som vi er fornøyd med, og hva vi ikke er fornøyd med, sånn kan jeg bruke god nok i coaching.  Hva som altså er greit, og hvor vi ønsker endring. Hva gjør at det er greit, og hva gjør at vi ønsker endring? Så er det God nok -selvfølelse – aksept, som i at jeg synger ikke pent, men synger godt nok til å synge for barna, og i større settinger så mimer jeg. Helt uproblematisk og kan fint kategoriseres som god nok. Skulle jeg vært musikklærer, var det ikke godt nok, kanskje. God nok uten ambisjoner og hvilepute, bør utfordres, og god nok som knagg for hjelpesløshet, er ikke ok. God nok er også flott, for å være best, koster mye mer for noen, og når vi ikke orker omkostningene, da er det ok å være god nok.   Så er det flink pike, når jeg hører det i coaching, så er det spennende å høre hva folk legger i det, og vi kommer ofte inn på grensesetting og selvfølelse i stedet, og da er vi ferdig med begrepet flink pike som kategori, det får andre knagger og der ligger «triggeren», ofte. Kunne skrevet masse mer om dette, men det var det jeg tenkte på, når jeg leste ditt innlegg.

Respons 4:

Her var det mange spennende kommentarer og vinklinger. Du sier at «Personlig synes jeg dette er et forslitt innholdsløst moteord i vår bransje.» Her sitter jeg på mine erfaringer om at det er flere som har nytte av disse ordene som en fin inngangsport til hva utfordringene egentlig handler om. Jeg tror at noen velbrukte uttrykk kan brukes som første lanterne på veien  til økt forståelse av det underliggende. Når jeg smaker på uttrykket «godt nok», så har mitt perspektiv på det endret seg med årene. Tidligere handlet det om trygghet, jobb med selvbildet, en hvileplass for det jeg stod i. I dag handler «god nok», i mitt liv, om forståelsen av at jeg kan nå nye nivåer i min utvikling. At jeg på hvert steg er god nok, selv om jeg av og til sikter høyt og selvbildet svinger. Aksept av at selvbildesvingninger er viktig for meg. Så jeg liker klangen i utrykket godt. «God nok» er for meg synonymt med at uperfekthet er perfekt. For meg ligger det altså motivasjon i dette ordet. En tro på at jeg kan nå målene jeg setter meg!  Dette er hva som «rant» ut av meg da jeg leste ditt innlegg. Heier på at du utfordrer.

Respons 5:

Jeg fikk lyst til å dele mine tanker om «god nok». God nok er kanskje et forslitt moteord som du sier, jeg har aldri reflektert over det.

Imidlertid tror jeg at mange mennesker mener om seg selv at de ikke er «god nok». Jeg har vært en av dem. For meg handlet det om at jeg var redd, ja livredd for å si min mening på skolen og ute blant venner. Jeg var redd for kritikk, redd for å vise hvem jeg var. Jeg hadde lav selvfølelse og det skammet jeg meg over.

Det var så lett å tenke at andre var bedre og modigere fordi de stod frem og viste hvem de var. Jeg beundret dem og tenkte at jeg ikke dugde til noe. Dette slet jeg med til langt opp i voksen alder. Det føltes som å dra på en bagasje jeg aldri kunne sette fra meg, aldri hvile.

Hendelser i livet førte til at jeg bestemte meg for ta grep og sette meg i førersetet i mitt eget liv. Da startet forandringen, jeg fikk hjelp og jeg møtte mennesker som støttet meg og heiet på meg! Jeg følte meg fri!!

Som Coach har jeg møtt mennesker som har hatt slike tanker om seg selv som jeg hadde, både kvinner og menn!

Respons 6:

Bra med utfordring, og viktige ting du reflekterer over som også er viktig å få andre til å reflektere over. Jeg har ikke noe sans for å sy puter under armene på hverken barn, unge eller voksne, så å få «alle» mennesker til å tro at du er god nok selv om du er lat og bortskjemt og ikke gidder å bidra i samfunnet tenker jeg blir å bruke god nok feil. Det er forskjell på god nok og godt nok. Det å være lat og bortskjemt (tar dette som eksempel) handler om at du ikke gjør noe som igjen handler om at du ikke leverer godt nok. Så kan man jo spørre hvorfor har det kommet så langt, det er vel alltids en grunn til at folk gjør som dem gjør. Er det Norge som syr for mange puter?

Jeg har jo som du vet jobbet med dette i noen år nå, og siden mitt hjerte ligger hos barn og unge så er det naturlig for meg å høre fra dem. Vi har fått tusenvis av tilbakemeldinger om barn og ungdom som ikke føler seg gode nok, for det meste dreier dette seg om deres selvfølelse og hvem de er. I noen tilfeller handler det om prestasjonspress og selvtillit (og kanskje feil fokus påtvunget av andre). Når barna vi kommer i kontakt med etter å ha gått på kurs hos oss der de lærer mye om livsmestring, selvfølelse, egenskaper, verdier, kommunikasjon osv. sier til oss «det er så deilig å føle at jeg er god nok som den jeg er». Samtidig som de anerkjenner seg selv og lurer følt på hvorfor de ikke lærer om dette i skolen… ja da tenker i hvert fall jeg at det er viktig å snakke om «god nok» på en ordentlig måte og finne frem hvem er du når du føler deg god nok som den du er, og hva gjør du da.

Kommentarer