Balansen mellom ja og nei

Publisert søndag 4. desember 2016, av CoachMagasinet, i Blogginnlegg, Coaching, Selvutvikling, Verdier

Vi klarer ikke å være der 100 % for jobben, for familien vår og for vennene våre på likt. Vi må velge. Vi må hele tiden ta valg, sier Christine Otterstad, DNCF sertifisert Coach og journalist.

Når du sier nei til andre, sier du ja til deg selv.

Denne setningen hørte jeg for noen dager siden da jeg var på boklanseringen for boken «Hverdagspsyk»» på CappelenDamm. Ingen ny oppdagelse, for øvrig, men likevel tar jeg meg i å oppdage alvoret i den igjen og igjen.

På løpeturen i dag oppdaget jeg at jeg var glad for første gang på flere uker. Ikke at jeg har gått rundt og vært deppa eller noe, men jeg har heller ikke vært særlig glad. Jeg hadde glemt at det er et alternativ, å være glad.

Misforstå meg rett, jeg er ikke tilhenger av å løpe rundt og være så forbanna lykkelig hele tiden. Det er ikke mulig å være kronisk lykkelig, da er du enten i en manisk tilstand eller stormende nyforelsket. Jeg er ingen av delene. Men jeg må innrømme at jeg hadde satt pris på å være glad sånn innimellom. I hvert fall oftere enn jeg har vært i det siste.

«Når du sier nei til andre, sier du ja til deg selv». Egentlig synes jeg det er en egoistisk påstand. Den støtter min mening om at nå må vi snart bremse vårt eget selvrealiseringsbehov og faktisk begynne å tenke utover igjen. De siste årene har vi vært så opptatte med å finne oss selv og grave etter indre fred at vi omtrent har glemt at det finnes andre der ute. Hvor ble det av behovet for å redde verden og elske sin neste?

Det er her jeg er splittet. Det er her jeg ofte driter meg ut. Jeg trenger å lære meg til å si «Ja takk, begge deler!» Jeg trenger å lære meg til å si ja til både det JEG vil og til det andre vil. Bare ikke nødvendigvis på likt.

Vi klarer nemlig ikke alltid å være der for alle på alle arenaer til enhver tid. Vi klarer ikke å være der 100 % for jobben, for familien vår og for vennene våre på likt. Vi må velge. Vi må hele tiden ta valg. Vi må stadig velge bort noe. Det jeg har oppdaget er at jeg som oftest har valgt bort de arenaene som klager minst og som går stillest i dørene. Det er enklest sånn. Det blir minst styr av sånt.

Men er det riktig? 
Jeg har den siste uken takket nei til mye jeg vanligvis sier ja til, og sagt ja til ting jeg vanligvis sier nei til. Ikke for å være vrang eller egoistisk, men fordi jeg ønsker å være litt mer glad. Jeg har sagt litt mer ja til meg selv denne uken, og litt mindre ja til andre. Neste uke gjør jeg kanskje motsatt. Det gjelder å finne balansen mellom ja og nei.

Klarer du det blir du glad. Enkelt og greit🙂

Christine – også kalt Otters

Christine Otterstad

Kommentarer